Saturday, November 16, 2019

MoE

Det pønka bluemetalbandet MoE er som ett vilt dyr som ikke lar seg bure inne i noe eller noen faste tankemønstre. Friheten og den fandenivoldskheten som dette monstret av en trio klarer å viderebringe både i levende live og på sine utgivelser, er virkelig noe annet. Det er bare MoE som høres ut som MoE.

Frontfigur, bassist og vokalist er Guro Skumsnes Moe som har en solokarriere før og ved siden av bandet, i tillegg til utallige sideprosjekter, men her vil man fokusere mest på bandet. Før vi går inn på bandet kan man nevne at Moe er fra Lillehammer og startet sitt første band i 13 års alderen. Begynte tidlig å spille gitar, som ble behersket, mer enn noe annet. 12 års alderen fikk Guro en bass hos sin far, fordi de trengte en bassist i skolebandet. Siden har det vært basser som gjelder fra elektriske til verdens største akustiske bass.

I tidlig alder spilte Moe inn en demo med egne låter. Deretter når hun var 16 år gammel, ble duoen Egentlig engler, i lag med Ane Marthe Sørlien Holen (Bodø sinfonietta, Ensamble neoN, Cikada mm) startet. Som det gjorde de en CDr utgivelse som ble Moes første utgivelse. Holen og Moe har senere samarbeidet bl.a. på soundtracket til «La Región Salvaje» og MoEs album «Examination Of The Eye Of A Horse», i konstellasjonene figurteateret Plexus Polaire, perkusjonstrioen Pinquins og kammerorkesteret TheTouchables. De opptrer også av og til som en duo med deres fødenavn. Etter dette/samtidig var det videregående hvor Moe startet på en skuespill linje men hoppet snart videre til en musikklinje. Siden har Guro Skumsnes Moe aldri sett seg tilbake.

Bassisten fikk raskt ry på seg som et naturtalent, og kom i stadig nye konstellasjoner og band og annet innen frijazzen. Denne hangen til improvisasjon var nok medvirkende til at Moe overtok stafettpinen og ble en av primus motorene for improvisasjons festivalen All Ears, som går av stabelen hvert år i januar i Oslo. Med basis i jazz har Moe spunnet sin karriere videre inn i sjangre som rock, noise og improvisasjonsmusikk. På vei dit finner vi utdanning ved musikkonservatoriet i
Kristiansand og Norges musikkhøgskole i Oslo. Uteksaminert ved sistnevnte i 2007 og var allerede da ett navn «alle» kjente til. I hvertfall i musikerkretser.

Det store kommersielle gjennombruddet lar vente på seg, både som soloartist og i noen av de mange bandene som Moe har vært involvert i. Det nærmeste en kan kalle ett gjennombrudd er vel når hun fikk «Statkrafts Young Star stipend» på Oslo jazzfestival i 2009. For komplett (tilnærmet) diskografi på alle disse prosjektene, anbefales ett søk på discogs.no, men her er det bandet MoE som gjelder.

MoE har naturligvis tatt navnet etter frontfigur Guro Skumsnes Moe. Legg merke til at bandnavnet skal ha store bokstaver foran og bak, med liten o i midten. På det viset skilles bandet fra soloprosjekter. Mange har prøvd å beskrive bandets sound med ord. Få om noen har lykkes, da de skifter fra metal, til pønk, til støy til jazz raskere enn du får ramset opp reglen om Ibsens ripsbærbusker. Guro Moe ble spurt om hva slags stilart MoE fremfører på en podcast fra Nuts And Bolts (juni 2018) og svaret er bluemetal, etterfulgt av latter. Mulig det var ment som en spøk men ja, bluemetal er nok den beste beskrivelsen. Det er rått som metal med en skjørhet som kan spores tilbake til blues. Det er aggressivt og uttrykksfullt som pønk i beste tapping. Det er kompromissløst, da det ikke gis ved dørene. Her er du lytter og velkommen som det, men forvent ingen nåde eller forsøk på å innynde seg hos folk flest. MoE er MoE og ingenting annet. De skriver på sin web at de søker å lage morgendagens rock i dag, igjennom improvisasjoner. MoE bryr seg ikke om sjangre og gjør sin greie rett og slett.

Bandet ble startet i 2008 og besto da av Guro Skumsnes Moe (vokal/bass) Kenneth Kapstad (trommer, også i Gåte, Animal Alpha, Oslo ess mm) og Håvard Skaset (gitar, Bay/OsloMirror Trio, Sult mm). Disse spilte inn og ga ut debutsingelen «Eyes» året etter. På den hadde de Ole Jørgen Bardal (saksofon) og Børre Mølstad (tuba) som gjestemusikere. Allerede nå merker man at deres eksperimentelle rock begynner å tre fram og etablere seg. Dette kombinert med jazzinfluenser fra gjestemusikerne. Platen kom på blå vinyl i plastcover, og en hvit label på hver side. Ikke den mest informative utgivelsen Verden har sett.

 I 2011 kom deres debutalbum «It Pictures». Siden forrige utgivelse så hadde Kapstad sluttet og blitt erstattet av Sveinar Hoff (trommer, ex Cadillac mm). Samtidig hadde musikken nærmet seg det lydbildet de er blitt kjent for. Noe av æren for det er at Lasse Marhaug var involvert som co produsent, samt gjestemusiker. Marhaug har forøvrig stått for design av alle deres cover. Gjest var også den kjente jazzsaksofonisten Kjetil Møster (Trondheim Jazz Orchestra, Ultralyd, Zanussi Five mm). Nok en gang viser bandet at de ser etter nye måter å uttrykke seg på og sjangere å blande inn i sitt lydbilde. Tekstene ble utgitt som eget teksthefte i begrenset opplag.

Året etter kom det en ensides 12" singel, "Left To Swallow", i blank vinyl med trykk på baksiden, som sto i stil med silketrykket på plastcoveret den lå i. Nok en gang var det utskiftning av trommeslager. Denne gang var det Jacob Felix Heule (soloartist, Bay/Oslo Mirror Trio, Sult mm), som trakterte trommene og i tillegg bidro også på tangenter. Om det musikalske uttrykket uttalte Moe i et intervju i Dagsavisen i 3. august 2012 følgende;
«- Improvisasjonsmusikk er verken skummelt eller utilgjengelig. Det handler om de fantastiske øyeblikkene som kan oppstå mellom utøverne mens de spiller.»
Og evnen til å videreformidle disse fantastiske øyeblikkene og få de bevart for ettertiden som utgivelser.

Den første av flere splittutgivelser kom i 2013 i form av en 12" singel med The Observatory. MoE sin side hadde fått tittelen «i. i. i.» og enda en gang var det ny person på trommekrakken. Nå var det Joakim Heibø Johansen (HombreMalo, Ich Bin N!ntendo mm) som sto for trommingen. Senere på året kom «David Yow» som singel, begge singellåtene havnet på albumet «Oslo Janus» som også kom i 2013. B-siden på siste singel er kun på denne så den er obligatorisk innkjøp.

Den første av til nå fire «Oslo Janus» album kom mot slutten av året. Samtidig hadde de begynt å turnere og da gjerne til eksotiske strøk (i hvertfall for nokså ukjente norske band). Etterhvert har MoE vært på flere Japan og Mexico turneer. I tillegg har de vært innom flere land i Europa, i tillegg til Kina, Vietnam, Thailand, Malaysia, Australia m.fl.

Hittil hadde de gitt ut sine plater på eget selskap, Conrad Sound, nå kom Tiger sitt selskap Fysisk format og ga ut deres tredje album som fikk den selvforklarende tittelen «3». MoE hadde nå virkelig funnet seg selv, noe som nok var medvirkende for at Fysisk format ville satse på dem. Salget må ha vært godt for den ble senere gjenutgitt av Conrad Sound. I 2014 kom også «Oslo Janus (II)» som følger opp der det første slapp. 

I 2016 kom så «Oslo Janus (III)». Nok en gang viser de vilje til utvikling, men samtidig er det utvilsomt MoE fra første tone til siste riff er avsluttet. Navn som Glenn Branca og Noxagt nevnes av enkelte som artister som har referansepunkter til dette albumet.

Det albumet som for alvor fikk «folk flest» til å merke seg deres unike sound og genialitet både her hjemme og i utlandet, er uten tvil «Examination Of The Eye Of A Horse». Anmelderne var i ekstase og fremtiden så lys ut. Fra samme studiosession kom deres versjon (kun som strømming) av Sex Pistols klassikeren «Anarchy in the UKKKKKKKKKKK» for å markere 40 års jubileumet for når den ble sluppet. Med det viser de også sine røtter til punken, noe MoE aldri har lagt skjul på. Spesielt er de opptatt av Suicide (første band i Verden som kalte seg pønkband allerede i november 1970) som de covrer live og som fikk Guro Moe til å overrasket seg selv med å kjøpe en plate med Bruce Springsteen noe som tydeligvis var utenkelig. Platen var selvfølgelig Springsteen sin versjon av «Dream Baby Dream». Det ene førte til det andre, men Suicide ble det store forbildet som utløste bandet MoE i sin tid.

MoE er kjent for sine stadige samarbeidsprosjekter med andre musikere og band, Marhaug er allerede nevnt. Gerda var et band de har spilt i lag med på en rekke konserter. Felles anerkjennelse førte til at de i 2017 ga ut en splitt 10" singel, som het "Karaoke", der de spiller hverandres låt, på hver sin side. En plate som kom i fire fargevarianter på omslaget. Året etter samarbeidet de med The Observatory igjen, der de denne gang slo seg sammen, slik at alle musikerne i begge band deltok på alle tre låtene, som ble gitt ut som 12"eren «Shadows». Altså ikke en splitt utgivelse men ett samarbeidsprodukt.

Mot slutten av 2018 kom det monumentale albumet «Capsaicin», som er deres utgivelse til nå som nærmer seg noise sjangeren mest av alt. Består av fire opptak, der to er fra Nødutgangfestivalen og to fra Oslo. Senere mixet og delvis bearbeidet av Lasse Marhaug, som også medvirker på alle låtene. Låter blir vel feil, mer fire verk. Musikk for folk med sinnssyk bra musikksmak. Moe og Marhaug ga tidligere i 2018 ut soundtrack platen «La Región Salvaje» til den Mexicanske filmen med samme navn. På denne medvirker også de to andre musikerne i MoE, men utgitt som Guro Moe & Lasse Marhaug.

1. Januar 2019 kom deres «Oslo Janus (IV)» ut. Nesten ned strippet til innerste varme tone og riffene får mer spillerom enn vant er fra denne trioen. Innspilt i Sound Recordings i Campbells Creek, Victoria, Australia. Et studio dedikert til analogt og utstyr av av fin gammel årgang. Det høres svært tydelig. Mer ned strippet MoE enn dette albumet kommer nok Verden aldri få høre neonsinne igjen.

At bandet er svært produktiv vitner det om når de i mars 2019 kom ut med to album! Først «La Bufa» og deretter «Tolerancia Picante». Sistnevnte i lag med Mette Rasmussen (saksofon, Fire! Orchestra, Trio Riot, Trondheim Jazz Orchestra mm), som de har spilt flere konserter og en turne i lag med. Rasmussen er en dansk saksofonist som virkelig setter sitt preg på MoEs uttrykk. Mer jazzete enn på lenge, men samtidig trygt plassert i no wave tradisjonen. De kom også ut med splitsingelen «Dirty Dancing» i singeles club serien til plateselskapet God Unknown Records i slutten av april 2019. På andre siden finner vi Bruxa Maria. Etter dette en duo som turnerer i lag med Rasmussen. 

Via deres bandcamp, har man muligheten til å forhåndsbestille albumet «Vi som elsket kaos», som gis ut digitalt og på CD, i lag med perkusjonstrioen Pinquins. Det blir sluppet 13 desember 2019.

Framtiden vil vise hva mer MoE har å by på men at de er ett av de mest spennende bandene i Norge bør det ikke herske noen tvil om. Sjekk deres web www.conradsound.com/moe/ for fortløpende oppdateringer, turneer, utgivelser og annet.

Diskografi (fysiske utgivelser. For digitale, samleplater og sideprosjekter anbefales å sjekke dem ut på discogs.com. De er MoE (14) der inne. Norske utgivelser om ikke annet er oppgitt.)
1) Eyes / Lies (Conrad Sound) 7", blå vinyl, 2009
2) It Pictures (Conrad Sound CNRD306) LP (200 blå vinyl og 300 svart vinyl) 2011 (CNRD306) CD 2011
3) Left To Swallow (Conrad Sound CNRD308) 12" ensides blank vinyl singel med påmalt mønster
på baksiden i samsvar med silketrykket på plastomslaget. 2012
4) i.i.i. (Conrad Sound/The Observatory CNRD311/ OBS007413) 12" singel white label test
pressing 2013 (CNRD311/ OBS007413) 12" singel ps 2013
5) David Yow / Mx No (Conrad Sound CNRB 314) 7" ps rosa vinyl i 100 nummererte eksemplarer
2013
6) Oslo Janus (Conrad Sound CNRD 315) CD 2013
7) 3 (Fysisk Format FY085CD) CD 2014 (FY085LP) LP + CD 2014 (FY085MC) MC 2014 (Conrad Sound CNRD321CD) CD 2016 (CNRD321) LP
8) Oslo Janus (II) (Conrad Sound CNRD313) CD 2014
9) Oslo Janus (III) (Conrad Sound CNRD318) CD 2016
10) Examination Of The Eye Of A Horse (Conrad Sound/ Wallace Records CNRD319/ WAL193)
LP gul vinyl, trykt innercover 2016
11) Karaoke (Shove Records/ Wallace Records SH70/ wallace196) 10" ps (finnes i fire fargevarianter) Italia 2017
12) Shadows (Conrad Sound/ Wallace Records CNRD323/ WAL202) 12" single 2018
13) Capsaicin (Conrad Sound/ Substrata CNRD326/ SBS007) CD 2018 (Utech Records URCS117)
2xMC (60 eksemplarer) USA 2018
14) Oslo Janus (IV) (Conrad Sound CNRD 325) CD 2019
15) La Bufa (Conrad Sound CNRD324LP) LP 2019 (CNRD324CD) CD 2019
16) Tolerancia Picante (Conrad Sound CNRD330) 2019 (som MoE+Mette Rasmussen)
17) Dirty Dancing (God Unknown Records GOD049) 7" ps UK 2019
18) Vi som elsket kaos ( ) CD 2019
Flere digitale utgivelser finner du på deres bandcamp

Dette er en oppdatert versjon av en artikkel som sto på trykk i fanzinen Musikk fra Norge #1 (mai 2019)

No comments: