Tuesday, August 31, 2004

Børres kork


Er det noen som kan bidra med flere opplysninger om Børres kork? Ja? så ikke nøl med å ta kontakt. Her er det jeg har klart å grave opp hitill; Bandet er fra Hadeland rett utenfor Oslo og har gitt ut dette;

1) Børres kork (City Records, Norway cr-e 7901) 7" ps 79
2) "Pop star" på samleren Bloodstains across Norway ( ) lp 97. Også som cd. (bootleg)
De besto av J. Børre (gitar) Hans Morten Johannessen (sang) Roger Johannessen (trommer) og Tom Magnussen (bass). Av disse har H.M. Johannessen senere spilt i Rune Nordhagen & the Cruisers.

Av Tore Stemland (med svært stor takk til Fredrik Bakkemo og Anders Moe.)

Linker til Norsk pønk (+ litt til)

Her er noen linker til Norsk pønk relaterte sider;

Band;
Acid dønk
Akutt innleggelse
Algorythms
Anal Babers #1 #2
Angor wat
Ariske maur
Babij jar
Barn av regnbuen #1 #2 #3
Beinkjør
Belsen Boys
Per Bergersen
Betong hysteria
Beyond The Fences
Billion Dollar Mission
Bleeding Fetus Organs #1 #2 #3 #4 #5 #6 #7
Blindt hat
Blå-s
Brutal kuk
Børres kork
Bøyen beng
Captain not Responsible
Claus huberdh
Den ellevte finger
De press #1 #2 #3 #4 #5
Drunk #1 #2
Elektrisk regn
Fuck Up`s
Gate, The
Graxelaget
Gaarder, Helge
Hjertesvikt A/S
Hærverk
Jimbo Jones
Kafka prosess
Kaospilot
Karlsøy prestegaard
Kjøtt #1 #2
Kaare og partiet
Life...But How To Live It? #1 #2 #3 #4 #5 #6 #7
Liliedugg
Mitti skritti
Morte cerebrale
Null$katte$nylterne
Norgez bank
Noxagt
Oslo børs
Per Ivars orkester
Pink Dirt #1 #2
Reilly Express, The
Rognan håndballag #1 #2
Rough Trade
Siste dagers hellige #1 #2
Sjølmord
Spectacle, The #1 #2
SS Bondevik #1 #2
Svart framtid
Svartedauen
Terror For Jesus #1 #2 #3
Turbonegro #1 #2 #3 #4 #5 #6 #7 #8 #9
Wannskrækk #1 #2(Starten på en Dumdum biografi)
Wægg #1 #2 #3
Øresus #1 #2
Aasen

Link og info sider;
Kill From The Heart
Lippstick killers (Masse info om internasjonale punk utgivelser, noe norsk også)
Punk Page

Labler:
Big Ball Records
Fucking North Pole Records (+ en artikkel i Musikkavisen Backstage)
Hit Me Records
Smart Patrol Records
Snack ohm tapes

Sider som burde falle innenfor pønk begrepet;
All In Black (zine)
Blitz
Blitz greatest hits
Bodø HardCore Festival #1 #2
Hypertonia World Enterprices
X Rockeklubb #1 #2

Pønk historie (både norsk og internasjonalt)
No Future (artikkel av Per Solvang)
Åge Utnes sine sider
Pønkens opprinnelse av A.S. Van Dorston (på Engelsk)
Punkrocken anno 1977 (artikkel i Musikkavisen Backstage)
Rock mot racisme turneen i 79.

Tore Stemland

Mitti skritti

Startet opp som et rent jente band rundt nyttårstider 81/82 under en rekke navn. Her var Trine Bakken, Beate Nilsen, Merete Nilsen, Monica Nilsen, Trine Sivertsen, Karin Beate Svendsen m.fl. innom før de utpå nyåret 82 skiftet navn til Mitti skritti. Besto da av Trine Bakken (trommer/sang) Merete Nilsen (gitar) og Monica Nilsen (bass). En rekke trommeslagere ble prøvd før de hyret Kjell Bakken på trommer. Samtidig gikk T. Bakken over til kun vokal. Dette oppsettet begynte å øve i en hytte på Løp (1 mils vei utenfor Bodø). De fikk låne utstyr av det lokale dansebandet Jupiter og øvingene ble mere konstruktive.

Høsten 82 slutter K. Bakken og Geir Petter "Dyret" Jensen (trommer) (ex The Gate, Rognan håndballag mm, samtidig med i Hjertesvikt A/S.) kommer med. Omtrent samtidig får de innpass i Bodø Rockeklubbs øvingslokaler i Rønvik vell (i Bodø). Dette oppsettet spiller Mitti skritti sin debut konsert 19/10-82 på en kjellerock på Gimle. Låter fra denne kom senere både på 1) og 2). Rett etter konserten blir de intervjuet av selveste Asbjørn "Asa" Krogtoft (ex 1-2-6 og Taboo mm) for NRK Nordland, som sender intervjuet med opptak av låtene "De sinnsyke" og "Den kalde virkelighet" uken etter på radio. På konserten spilte de tre låter, der den siste var cover versjon av Ebba grön klassikeren "Heng gud" (deres eneste coverlåt). Med det var Bodøs første HC band ett faktum.

Etter denne konserten slutter Merete Nilsen og blir erstattet av Hans "Mini" Svendsen (gitar) (ex The Gate og Rognan håndballag.). I november 82 spilte dette oppsettet inn en demo med Alf "Losn" Bratøy (som var med i Hjertesvikt A/S og Blå-s på den tiden.) som produsent. Denne er desverre aldri utgitt. Det eneste som er utgitt fra denne studio session er låten "Lillegutt" med Blå-s. Bak det band navnet skjuler Jensen (trommer) og Brattøy (bass/vokal) seg.

Samme måned var de med i NRK TV programmet Flimra, hvor NRK tok opp 4 låter ("De sinnsyke", "Den kalde virkelighet", "Død" og "Se dæ rundt") i øvings-lokalet og ett intervju. Senere samme måned spilte de det som skulle bli deres avskjeds konsert som oppvarming for Wannskrækk på Norrøna 26/11-82. Bandet ble oppløst i februar 83, tett etter at Flimra var sendt på TV.


(Copyright foto; Jan Martin Jensen)

Musikalskt var det punk, innspirert av grupper som Ebba grön og ikke minst Discharge. De hadde Tore "NXP" Nilsen som manager og tekst forfatter. T. Bakken, T. Nilsen og K.B. Svendsen satt i perioder på 80 og 90 tallet i styret for Bodø Rockeklubb. Monica Nilsen har senere tatt en kunst utdannelse som billedkunstner i Oslo. K. B. Svendsen er utdannet gullsmed. Jensen, T. Nilsen og H. Svendsen senere i H.C. Electronic Orchestra. K. Bakken og T. Nilsen senere i Muggen Granitt.

Jensen og H. Svendsen har vært svært aktive musikere etter oppløsningen av Mitti skritti. Utenom nevnte konstelasjoner har H. Svendsen også vært med i Ny gate, PLX 15, Odins ravna, Cakewalk og X-omatic.

Jensen flyttet til Oslo i 85. Samme året ble han trommeslager i Blindt hat. Senere samme året tok han seg pause fra musikken til i august 88 hvor han var med å starte Life..But How To Live It? (Heretter forkortet til Life...). Her var han også trommeslager. De spilte inn sin debut lp bare 4 måneder etter at de ble startet. Innspillingen fant sted i Amsterdam i Nederland. Med Life... har han gjort flere Europa turneer samt Norges turneer. De spilte også på NRK TV under en jubileumskonsert for musikk avisa Puls. Life... ble raskt lagt merke til langt utenfor H.C. punk kretser. Fordi de musikalskt strakk grensene for hva som er H.C. et stykke lenger selv i internasjonal sammenheng. Som manager hadde de Jan Martin Jensen som i sin tid drev Bodø zina Gakk og var aktiv i Bodø Rockeklubb mm . Life... var også å høre på filmen "Svarte pantere" (regi. Thomas Robsahm) og de opptråtte i en kortfilmen som er vist blandt annet på NRK TV. I sistnevnte som Tom & The Tomtoms. Våren 94 ble Life... oppløst etter en konsert på Kampen i Oslo 2/4-94. Denne konserten ble senere samme året utgitt som deres siste album. Restene ble til Captain Not Responsible i april 94. Musikalskt var også dette hard core inspirert punk. Som dette gikk de i studio allerede høsten 94. I des/jan 94/95 var de på en Dansk-Tysk turne. I løpet av våren 95 var det en del utskiftninger i bandet. Noe som førte til at bandet ikke var så aktivt ut året. I løpet av 96 og våren 97 gjennomførte de flere Europa turneer, samt spilte inn og ga ut to album. Noen få konserter senere ble det stilt fra den fronten også.. Siden da har Jensen ikke vært aktiv musiker før han i 2004 dukket opp på konsertscenen i 2:20.

Diskografi:


1) "Den kalde virkelighet" og "De sinnsyke" (begge live) på samleren Null problem (Gakk/B. rock KASS 1) MC 82 inkl: Ungdom & opprør/Edru livsstil. Kom ut i 2 opplag der 1 opplaget har kreditert B. Jansen som tekst forfatter på Mitti skritti låten De sinnsyke. Dette er rettet til T. Nilsen på 2 opplaget. Gjennutgitt som Null problem NordNorsk pønkrock 1980-83 (Snack Ohm Tapes S.O.T.-02) cd 2000 med bonus låter i forhold til MC utgaven.

2) "De sinnsyke" (live) på samleren Tiddelibom (Bodø rockeklubb BRKCD 9402) 3xcd i eske m/hefte 94

3) "Drømmer om frihet" på samleren Hurra for Norge vol 1 (Svindel Records 003) cd-r August 2007.

4) “Se dæ rundt“ på samleren Hurra for Norge vol 2 (Svindel Records 004) cd-r som blir utgitt i løpet av november 2007.
5) "Hæng gud" på samleren Hurra for Norge vol 3 (Svindel Records 004) cd-r som blir utgitt i løpet av 2008.
6) Mitti skritti (Paranoia Is Freedom PIF 23) DL 10 oktober 2007. Inneholder alt av musikkopptak fra debutkonsert, TV opptreden og deres eneste demo.


27 sept 2007 kom Trygve Mathisens bok om Norsk pønk 1977-1980 ut. Den inneholder ett utklipp fra programbladet ang Mitti skritti sin opptreden i Flimra NRK TV programserien i jan. 1983. Mer om boken her. Mitti skritti ble også nevnt i NRK Nordlands omtale av Bodø kapitlet i nevnte bok, den saken finner du her.

Andre linker av interesse; #1 #2

Av Tore Stemland

Babij jar

Av alle de bandene som kom ut av Oslos pønke miljø på 70 tallet, er vel Babij jar det mest undervurderte. Mens de andre i størst mulig grad så mot den Engelske pønken for inspirasjon, så Babij jar mot USA og den opprinnelige pønken. Dette er nok også hovedgrunnen til at bandet falt mellom alle stilrettninger. Ikke ble de pønk nok for pønkerne og de var alt for harde for rocke folket. Slikt blir det Muzakk artikkel av.

Det hele startet i 79, etter at Paul Værlien (vokal) ble sparket fra legendariske Hærverk i desember 78. Ett band han var med å starte. Han fikk med seg Carl Ivar "Sid" Delingsrud (gitar) og startet ett navnløst band. Med seg fikk duoen Johs Bøe (gitar), Lars Haga (bass) og Michael Krohn (trommer, samtidig i Kjøtt). Disse debuterte med en lang versjon av "Sweet Jane" (av deres forbilder Velvet Underground) på Venstres hus i Oslo på en 1 mai konsert i 79. Noen øvinger senere bryter bandet sammen og duoen Dælingsrud og Værlien må finne seg nye musikanter. Krohn fortsatte i Kjøtt og senere i bl.a. Raga Rockers og solo under en rekke navn. Bøes skjebne er ukjent, mens Haga flyttet til Texas, USA.

Duoen tar navnet Babij jar etter en kjent massakre i Sovjetunionen under andre verdenskrig, hvor 30 000 mennesker døde. I løpet av sommeren og høsten 79 får de med seg Per Biørn Amundsen (gitar) Rolf Bakken (trommer) og Ole Einar Olsen (bass, ex Oslos urpønk band Left Overs og Diskotek rabiat.). Disse debuterte som Babij jar på Lysthuset i Oslo på lille juleaften 79. Denne konserten ble etterfulgt av hyppige spillinger i Oslo og omegn utover vinter/vår 80. Fra en av disse spillingene er bidraget på 1) hentet fra. To andre spillejobber fra denne perioden, samt ett øvingslokal opptak er i utdrag med på 3). På denne tiden fikk de kontrakt med undergrunnsselskapet Zado Records. På den labelen kom 2) ut våren 81. Denne har blitt en liten kult klassiker. Musikalsk er dette rå amerikansk punk et sted i grenselandet mellom Stooges og Velvet Underground.

Året etter blir de i en kort periode utvidet med Arne Johansen (synth, ex Hærverk). Han blir i løpet av våren 82 erstattet med Kristin Hirsch (synth, ex Burnt Sierra). Også hun sluttet i løpet av våren og dukket senere opp i Spacelings (i lag med Ole Olsen m.fl.) og i Willy B. Review. Før året var over var også Stephan Udbjørg (synth) innom. Med han spilte de inn bidraget til 4). Senhøsten 82 ble så Tori Børsum Liseth (synth) fast medlem. Dette oppsetet av bandet varte helt fram til 85 og innspillingen av 6). I mellomtiden spilte de sporadiske konserter. utdrag fra en av disse ble tatt med på 5). På denne tiden spilte Olsen også for Norske gutter, hvor bl.a. Michael Krohn medvirket på enkelte utgivelser.

Under innspillingen av 6) sluttet Liseth for å bli erstattet av Ole Randhers-Pehrson (synth). Omtrent samtidig som Liseth slutter, forlater også Olsen bandet. Han blir erstattet av Bjørn Rølla (bass, ex Blaupunkt). Dette fører til at Liseth, Pehrson, Olsen og Rølla medvirker på utgivelsen. Dette oppsetet spilte noen konserter for å promotere albumet, før de innledet ett samarbeid med Caroline Frogner. Dette samarbeidet ble til en multi media forestilling, bygget på Bertolt Brecht og Kurt Weill sine komposisjoner. Til denne forestillingen hadde de tre ekstra innleide vokalister. Forestillingen hadde sin urfremføring på Hennie Onstad kunstsenter på Høvikodden, før den ble framført på rockeklubber, fengsler og ungdomsklubber.

I 86 er de tilbake i studio for å spille inn ett konseptalbum om en tysk soldats opplevelser på østfronten under andre verdenskrig. Gjør bare oppmerksom på at dette IKKE er en hyllest til nazi regimet, verken direkte eller indirekte, så er den missforståelsen feid av banen. Platen fikk svært god kritikk i pressen, med ditto minimalt salg og få spillejobber. Fra 9) ble det også gitt ut en 7" singel i form av 8). Etter en del turneringer tok de en pause høsten 87. De ble samlet igjen høsten 89 for en jubileumskonsert i Oslo på lille juleaften 1989. Akkurat på dagen 10 år etter at de konsertdebuterte. Etter dette tok de nok en pause uten aktivitet fram til dags dato, men der det er liv er det håp.

Etter "oppløsningen" har ikke medlemmene gjort seg noe særlig bemerket på utgivelser. Værlien gikk i kompaniskap med Joachim Nielsen som spilte inn "If I Had" til samlealbumet Den akustiske gitarliga (DAG 1) lp 88. Delingsrud erstattet Willy B. i Crawdaddy Simone og spilte med dem til oppløsningen i 89. Ellers har begge spilt i flere band som ikke har gitt ut noe. Pehrson og Rølla har begge senere vært innom Electrobugs mm. Bakken har senere dukket opp i en utgave av Raastoff og spilt i bandene Jelly, Karva røkk og Sicus. Værlien senere solo artist og gitt ut albumet Lost Victory. På denne opptrer naturlig nok Værlien selv på alle låtene. I tillegg har han med seg både Bakken, Delingsrud og Randers-Pehrson. I lag med Ole Olsen startet Værlien bandet Wonderful World samtidig som han sporadisk var i studio for å gjøre soloalbumet ferdig. Med Wonderful World ga Olsen og Værlien ut et albumet Firestorm Red for Voices Of Wonder hvor Randers-Pehrson medvirker som studiomusiker på to låter. De hadde også noen låter på samler som Voices of Wonder ga ut og en låt på Tonos årlige samle CD "Big Fish From Norway" (NMS CD2) 93. Etter dette startet Værlien Paul`s Formula som nylig ga ut sitt debutalbum. I Paul`s Formula spiller også Gunnar Mo (ex Liliedugg mm) som også har spilt i Streethawks. På deres album Streethawks (Rolling Records RR101) cd 96 er Randers-Pehrson med som gjestemusiker på tangenter.

Diskografi;

1) "Donk donk" (live) på samleplaten Sjokk rock (Torpedo plater 000103) lp i grønn vinyl 80
2) Ice Age//Babij jar/From Here To Eternity (Zado Records Z 002) 7" ps 81
3) "Purple Haze" (live 16/5-81), "Sister Ray" (live 19/10-81) og "Derrick" (øvingslokale opptak) på samleren Hits (Hits) mc 82 (Utgitt av daværende platebutikk De rezke i Oslo)
4) "Anvil Of Victory" på Zink zamler (Likvider LIKV 4002) mc 82. Utgitt i 500 nummererte eksemplarer.
5) Låter på samleren I samfunnssalen Arbeidersamfunnets Pl. 1 fredag 10/2 (Great Fun) mc 84 (bootleg ?)
6) The Night Before (Uniton U 026) lp m/innercover 85
7) "Bodyguard Of Lies" på samleren Norge 1985 (Nye takter KASSETT NO 1) mc 85
8) Gazing At Asia/Axetime, Swordtime (Uniton LTD US-01) 7" ps 86
9) Stalingrad (Uniton U033) lp 86
10) "Ice Age" på samleren Powerpearls Volume 4 (PEARL 4) lp 99 (bootleg)
Det finnes en rekke bootleg opptak på mc i tillegg til denne diskografien.

Også denne linken burde interessere; #1 #2 #3 #4 #5 #6 #7

Av Tore Stemland

Kilder; I hovedsak Per Biørn Amundsen (stor takk), 79 kriser #8, Nye takter 26 mars 86, Jan Bruusgaard og Paul Værlien.

Denne artikkelen har tidligere stått på trykk i cd-r fanzinen Æ VEIT DA FAEN Æ #1 (aug 2004), men er her oppdatert og "påført" linker.

Første norske pønk utgivelse på vinyl. Eller historien om Graxelaget. (valgfritt)

Det diskuteres ofte og heftig om hvilken utgivelse (på vinyl) som var norges første pønk utgivelse. Graxelaget er nok undertegnedes favoritt, til tross for Noregs punklag sin "Du er eit svin" som kom som 7" i 1977. Noregs punklag er jo Prima vera og hadde ærligt talt ikke noe med pønken å gjøre. Dette fordi denne (Graxelaget) er like pønkete som Pink dirt og fordi denne ble utgitt før. Det eneste usikkerhetsmomentet er og blir om denne kom før Børres kork sin 7", som vel egentlig aldri har blitt offisielt utgitt. Lover å komme nærmere tilbake til både Pink Dirt og Børres kork ved en senere annledning.

Graxelaget var egentlig en løselig sammensatt teatergruppering som med utgangspunkt i gruppen Fabs (Hovedsakelig brødrene Østmoe) tilknyttet seg skuespillere og musikere etter behov. Anarkopønkoperaen "Balladen om Exteracy Grax" var en av flere slike. I løpet av høsten 78 og våren 79 besøkte de hjembyen Oslo og bl.a. Tønsberg, Nesodden og Ås. Til sammen var det mellom 20 og 30 personer involvert. Noen på en forestilling, andre på flere.

En av disse forestillingene ble tatt opp på en spolebåndopptaker i løpet av 78. Lyden var av det mer lugubre slaget. Etter å ha fått fjernet noe av ulydene i Roxy studio, ble det resterende produkt sendt til pressing. Utgiver var det anarkistiske organet Folkebladet, hvor Jens H. Østmoe var tidvis aktiv. De ville skrive om musikk, men hvorfor om noe som så få hadde hørt? De ville heller lage en spesialutgave av Folkebladet. Dette ble til Folkebladets pønk spesial nr 2/3 1979. En nærmere 20 minutter lang ep som kom senhøsten 79.

Før de kom så langt fikk de 5 white label test pressinger som de godtok til tross for fortsatt grumset lyd. Deretter mottok de 500 ex ferdige plater. Covret ble trykt ved Follo Trykk og er ett utbrettscover med innlimt tegneserie/collage/tekst ark. Farge trykk til tross, så solgte ikke platen noe særlig. Mye fordi den ble distribuert igjennom bok kafeer og andre idealistiske utsalgsteder. Radiospilling var det smått med. Ett annet moment var at de involverte var ikke en del av den innerste krets av pønkerne i Oslo by. Graxelaget ble sett på som politiske aktivister som prøvde å kuppe ett opprør til fordel for en politisk bevegelse. Slikt ble ikke sett på som noe positivt (bare se på hva som skjedde med Oslo børs samme året). Å bli omtalt som "Den værste rip off i plateindustriens historie" i Nye takter hjalp nok definitivt heller ikke på platesalget.

At media ikke interesserte seg for utgivelsen er vel ikke så overraskende. Platen var innpakket i et ikke altfor kommersielt salgbart cover, lydkvaliteten var dårlig og Norge hadde ikke sett liknende amatørutgivelse før. Utenom nevnte slakt i Nye takter ble ett utdrag fra platen brukt på Radio-Libertaire (Paris) sine "nytt fra Skandinavia" sendinger. I Folkebladet nr 2-83 ble platen omtalt over flere sider og den ble presentert på anarkist festivalen i Venezia i 1984. Siden da har den vært glemt, hatet og utskjelt inntil Muzakk børster støvet av den og minner de leserne som må ha alt med Norsk pønk, at de ikke må glemme denne. Greit den var nevnt i et nummr av Backstage også, rett skal være rett.

Graxelaget besto av på denne utgivelsen av disse personlighetene; Leif D. Driver (sang/gitar) Tor Pedersen (kor/bass) Rockegunda (kor/latter) Teater Sally (sang/kor) Jens H. Østmoe (gitar/sang) og Knut H. Østmoe (trommer/sang). Av disse er det Pedersen som kan vise til en musikalsk karriere i ettertid. Han var samtidig med i Dueslaget og senere i Schizo. Begge bandene rakk å gi ut hver sin 7"er før de gikk inn.

Hvis vi ser bort fra vinylutgivelser er Arendals bandet Impotents sin single kassett fra 1978 den første punk utgivelsen. Det bandet inneholdt sentrale personer som i dag spiller i band som The Smell of Incence og Famlende forsøk. Her var også musikk journalist Tore Neset med, kjent fra sin tid i Nye takter, Puls, Dagbladet og nå redaktør i ITavisen. Impotents ga også ut norges første single kassett, lenge før Jannicke gjorde det samme og har feilaktig blitt omtalt som den første norske kassett single utgivelsen.

Discografi;
1) Balladen om Exterazy Grax. En anarkopønk opera (Folkebladet FB-1-79) 7" ps august 79. Presset i 500 ex. Også i white label test press av 5 ex.

Tore Stemland (med takk til Jens H. Østmoe).


Angor wat, men mest om Israelvis

ISRAELVIS - EN ORGIE I MUSIKALSK ELEGANSE. ET STED I GRENSELANDET MELLOM TWIN PEAKS OG JOHN LENNON. KRYDDER DETTE MED INFLUENSER FRA TEKNO, HEAVY METAL, DISCO, PUNK, JAZZ OG ROCK OG DU NÆRMER DEG ESSENSEN AV HVA ISRAELVIS ER FOR NOE.

RØTTER
Deres røtter er helt tilbake til punkens andre bølge tidlig på 80 tallet. I nov 81 hadde Assert slutta i Wannskrækk og fått med seg Håvard, Erik og Wix (aka Jens Petter Wiig) Tilsammen tok de bandnavnet DIMENSJON S. Som det holdt de 3 konserter fram til høsten 82. I mellomtiden var de også blitt filmet av NRK til en TV serie som het Flimra. Etter dette skifta de navn til ANGOR WAT (etter et berømt tempel i Kambodsja). Musikken ble mer og mer hc orientert. Med klare anarko tekster ikke ulik Poison girls og Crass. De startet også et plateselskap kalt Knall (senere Knallsyndikatet). Her ga de ut en rekke kassetter (bla.a. Wix sin solo mc + en rekke prosjekter som innvolverte Angor wat folk og andre), plater og fanziner.

"GENERAL STRIKE"
Det hele var preget av meget høy politisk bevisthet og en stor posjon pågangsmot. Midt oppi dette ble Viggo Maastad med i november 83. Før det hadde bandet gitt ut sin debut kassett på eget selskap i form av "Med lov skal landet bygges". Året etter spilte de inn en splitt mc med Bannlyst før de roer seg litt ned musikalskt sett. Etter konserter både i inn og utland, spilte de inn sitt andre album i London i 86, for det Engelske selskapet Cor Records. Albumet het "General Strike" og er en fin lp som ikke helt kom opp mot det bandet presterte live. I 86 ga de også ut samleren "1981-86" på Knall syndikatet. På denne tiden kom så Bård Henning Noodt med.

MOT SLUTTEN
Utskiftningene var mange og rett etter utgivelsen av videoen "Bootleg, Oslo 17.2.87", samt kassetten "Rest in pieces" (begge på Knall syndikatet) i 87, kom så Tor Egil Ingebrigtsen med i bandet. På denne tiden kom også bandets siste utgivelse i form av "Reissue" (som besto av bidraget til splitt kassetten med Bannlyst og lpen), også den på Knall syndikatet. Musikalskt beveger de seg hele tiden vekk fra punken uten å helt rive av røttene sine. Musikalskt gikk de nå inn i en periode med mere streit rock preget musikk. Tilslutt ble de da oppløst i 88. Av de som hadde vært innom bør Olav Hagen (A Place to Pray mm) og Guttorm "GUTT" Nordbø (Syk kjærlighet mm). Angor wat medvirket også på mer en 20 samlere i inn og utlandet før de ga seg.

HALF PAST HEAVEN
I løpet av 88 ser så ISRAELVIS dagens lys, bestående av Tor Egil Ingebrigtsen,Viggo Måstad, Bård Henning Noodt og Jens Petter Wiig. Musikalskt er de nå mere heavy og speed metal influert enn noe annet. Med det som utgangspunkt debuterte de på utgivelsesfronten med 7" singlen "Sweet Bird of Truth" på Knall syndikatet i 88. Året etter gir de ut sitt debut album på Knall syndikatet, med tittelen "Heart To Heart Politics". En meget lovende debut lp som desverre falt mellom to stoler da den hverken var punkete nok for den gamle fansen, eller heavy nok for de fanatikerne. Rett etterpå sluttet Noodt. Som trio gir de "Half Past Heaven" på Den gode firkant i 90. (Første utgaven er i hvit vinyl !). En hardere lp en debuten og nye fans kommer til. Til tross for det, og mye turnering kommer det ikke noe mer for mini albumet "We Only Live Twice" på D.D.R./Progress i 92. Her var hele "Half past heaven" tatt med som bonus. Denne markerte også begynelsen på deres nye plateselskap; Progress records.

SUPERLATIVENE KOMMER OG KOMMER
Musikalskt begynner de å eksperimentere mer og mer. I 92 ga de også ut 7"eren "Bitter Lennon" på Progress (obs; gul vinyl). En slags flørt 60 talls beat blandet med 80 talls pop. En nydelig pop singel for de av oss som elsker slikt. Videoen til denne, som var sterkt Twin Peaks innspirert, ble utgitt på videosamleren "Rage Video Vol II" (Rage) i 92 den også. Etter dette ble bandet utvidet med Morten Skjørholm og Trude Midtgaard. Med dem kom også den perfekte balansen inn i bandet og i løpet av 93 leverte de to album i form av mini albumet "Mutilation" og det fulle albumet "Albino Blue". Begge ute på Progress/D.D.R. Med dem kom også kritiker superlativene rekende i tur og orden. Særlig etter "Albino Blue" var geni forklaringene farlig nær. Og terningkast 6 (Dagbladet) og 5 (VG) forteller det meste om kritikker gjennombruddet. Også publikum begynte for alvor å legge merke til dette bandet. Således fulgte et år med turnering i hele Europa på kryss og tvers. Vell hjemme igjen går de i studio og gjør et lite feilskjær med den ikke altfor overbevisende utgivelsen "Church of Israelvis" i 95. Her medvirket både Steve Ignorant fra Crass/Conflict, Katja fra Life...but how to live it/Drunk og Elin Lind fra Pontiac pilatus.

EN NY VÅR
Etter dette får de en ny vår i form av sitt siste album til nå; "Eurosis". En fryd for øyet og øret. Rett og slett en liten perle som overgår "Albino Blue" både i eleganse, kreativitet og utførelse. Platen er deres gjevneste og full av potensielle hitlåter. Fra denne har de valgt den beste av dem alle, nemelig låten "Near Life Experince" til å være spydspissen. Videoen er observert på tv kanaler og låten "Everest" var en av de mest spilte på NRK P3 i oktober 96. Låten var også med på Beat sin bonus cd i siste nr i 96. I november kom så "Dyrevise" inn på P3s play list. Denne er hentet fra Knutsen & Ludvigsen hyllesten "Ellediller & krokofanter" som kom på Progress i fjor. I fjor deltok de også på den internasjonale samleren "Machine Heads" i lag med band som Killing Joke, Scorn og Die krupps for å nevne noen. Med dette kan vi trygt anbefalle alle som liker musikk, og spesielt de som sverger til både rock og rave.

ENDA EN SLUTT
Etter "Eurosis" turnerte de litt men gløden i spillingene var ikke som før. Det var som om bandet hadde overlevd seg selv. Til slutt kom den ubenhørlige meldingen om at ISRAELVIS hadde blitt skutt ned over Trondheim og at passasjerene hadde overlevd og ville forme nye konstelasjoner og finne nye meninger med livet. Etter å ha vokst hver for seg satte seg sammen igjen i 2005. 6 juni 2005 så "The Israelvis Effect" dagens lys, og hvilket comeback. Kanskje ikke så eksperimenterende som før, men desto mere fjellstøtt på siden av 99% av det som oppfattes som rock. Gode kritikker fikk de også sånn som denne på Spot. Noen få konserter fikk de gjort unna i løpet av året 2005 også.

Av Tore Stemland

Denne artikkelen sto på trykk i Fanz magazine #2 (1988). Da selvfølgelig uten linkene og er i ettertid blitt korrigert for noen få feil og tillagt det som har skjedd etterpå FM #2 kom ut i 88.

Nedenfor er det en diskografier på Dimensjon S, Angor wat og Israelvis. Gjør oppmerksom på at disse ikke er komplette så all form for korrigering og/eller tilleggs opplysninger er svært velkommne;

Dimensjon S (Trondheim)
1) ”På jakt etter kick”, ”Grå betong”, ”Smitte” og ”Louie, Louie” på samleren Song of No(r)way (Den onde sirkel DOS 1983002t) mc med vedleggsark 83 Besto av; Håvard Houen (bass) Erik Ingebrigtsen (vokal) Asbjørn ”Assert” Tiller (gitar) og Jens Petter ”Wix” Wiig (trommer). Skiftet navn til Angor wat høsten 82.

Angor wat (Trondheim)
1) Med lov skal landet bygges (Knall 01/83) mc 83
2) Låt(er) på samleren (X-Centric Noise Tapes ) mc UK høsten 83.
3) Bannlyst/Angor wat (Knall 03/84) mc 84 (splitt utgivelse med Bannlyst) (se også på 20)) Vistnok gjennutgitt av selskaper i Sverige, England og USA.
4) “Nedtur” og “Ekko” på samleren Punk Belongs To The Punks (Den onde sirkel DOS 8403t) mc 84
5) “Lovsang” på samleren Få framtia tilbake (Humbug Productions 005) mc 85
6) “Bomba eller mat” på samleren Nå eller aldri (X-port plater X-003) 7" ps (poster cover) 85
7) “Bomba eller mat” på samleren Noize Of Norway (Den onde sirkel DOS 8504t) mc 85
8) “10 000 daga” på samleren Bonderock (Humbug Tapes 003) mc 85 Kom i 150 nummererte eksemplarer.
9) General Strike (COR Records GURT 8) lp med vedleggsark England 86 (se også på 20))
10) “King Of Greed” på samleren Animal Aid (AV-Tape 01) mc august 86
11) ”King Of Greed” på samleren Smelling Just Another Bad Breath (Double A AA 03) lp Tysk 86
12) 1981-86 (Knallsyndikatet KS 023) mc 86 (også som mc i vinylsingel cover ??)
13) Bootleg, Oslo, 17.2.87 (Knallsyndikatet ) video 87 (fra stedet Bootleg, dette er IKKE en bootleg)
14) “Transsibir” og “Straff” på samleren Europa 6 (Alberto Cadeddu) mc med hefte Italia 87
15) “Hjemland” på samleren Knall The Album (Knallsyndikatet KS 024) mc 87
16) “Hjemland” på samleren Tsjernobilly Boogie (Humbug Productions/Snack ohm tapes HP 006/SoT 002) lp 87 ( ) cd-r 01
17) “Amerika” på samleren Party Terror (Plateselskapet A/S GHP 24) lp noen med hefte 87
18) “Black & White” og “Den maskerte mannen” på samleren Lov & orden (Den onde sirkel D.O.S. 8706t) mc med vedleggsark 87
19) “Evil Eyes” på samleren Absolute musique schizofrene festsamler 1987 (Absolute musique AM 01) mc 87
20) Reissue (Knallsyndikatet KS 027) mc 87 (besto av Angor wat sine bidrag på 2) og hele 8).)
21) Rest In Pieces (Knallsyndikatet KS 029) mc 87
22) “Baby (babyyouwanttodance ? remix)” på samleren His Masters Noise 7002 Riff (Knallsyndikatet KS 030) mc 88
Bidragene på 10), 11) og ”Transsibir” på 14) er alle hentet fra 9).
Besto av Håvard Houen (bass) Erik Ingebrigtsen (vokal) Asbjørn ”Assert” Tiller (gitar) og Jens Petter ”Wix” Wiig (trommer) på 1)-3). Etter dette slutter Ingebrigtsen og blir erstattet med Viggo Mastad (gitar). Samtidig blir Houen ny vokalist og Tiller ny bassist. Disse spilte så inn 9). Kort tid etter innspillingen slutter Houen og Tiller og blir erstatett av Baard-Henning Noodt (vokal) og Olav ”Negah” Hagen (bass). I 87 ble de utvidet med Guttorm ”Gutt” Nordø (gitar/bass). Dette oppsettet spilte inn det meste av 20). I tillegg var tre av låtene studio innspillinger fra 86 og 87 som en duo av Mastad og Wiig, samt en låt var en duo av Nordø og Noodt fra høsten 87. Alt ble gitt ut under bandnavnet Angor wat. Hagen senere i A Place To Prey og Second Republic. Også brukt som studiomusiker. Houen, Ingebrigtsen, Tiller og Wiig er alle ex Dimensjon S. (se det). Houen og Tiller senere i The Transsiberian Highjackers. Houen og Wiig samtidig i The Lonley Crowd. Ingebrigtsen senere i Seppo Goes To Hollocaust og Data morgana. Ingebrigtsen, Mastad, Noodt og Wiig var alle senere med i Israelvis. Mastad ex Den overlevende og Dør til dør, samtidig i Attention, Behind Many Masks, Det glade vannvidd, Gud. Sto bak flere fanziner, bl.a. Inntrykk 82 og Punktum. Skrevet for Nye takter. Mastad, Nordø og Wiig alle samtidig innom Syk kjærlighet. Nordø ex A (Soundtracks), Kjærnefamilien og Patella cux, senere i Sunshine Kids. Nordø og Wiig ex Det sosiale skuespill. Tiller ex Wannskrækk. Senere i Dead Dog City. Wiig solo artist som Wix.

Israelvis (Trondheim)
1) Sweet Bird Of Truth (Knallsyndikatet KS 034/89) 7” ps 89
2) ”Skyggene fra i går” (live) på samleren Knall The Album Vol. 2 (Knallsyndikatet KS 035) mc 89 (Live på Blitz, Oslo 4/2-89)
3) Heart To Heart Politics (Knall syndikatet KS 037) lp 89 Presset i 1000 eksemplarer.
4) ”Live på Blitz 4/3-90” på samleren Blitz Live Hitz 2 (Blitz Recording) mc 90 (1 opplaget på 300 eksemplarer.)
5) Half Past Heaven (Den gode firkant/Tunes With A Heart DGF 002) lp med vedleggsark. 90 Begrenset opplag med hvit vinyl, deretter i svart vinyl. (Se også på 10).)
6) ”Heart To Heart Politics” og ”We Only Live Twice” på samleren Noice Barricade (Boredom Tapes B.T. 1) mc med vedleggsark Hellas 90
7) Bitter Lennon/Jakob (Progress PRO 004) 7” ps gul vinyl 91
8) ”Opposites Meet” på samleren Subbacultcha! (Progress PRO 007) cd 92
9) ”Bitter Lennon” på samleren Rage Video Vol II (Rage) vhs video 92
10) We Only Live Twice (D.D.R./Progress D.D.R. 011.2 RTD 3980011241) cd 92 (Har hele 5) som bonus låter.)
11) ”Albino Blue” på samleren RFCD 4 (Rock Furore RFCD4) cd som fulgte med magasinet Rock furore nr 20 (3/93) 93.
12) Abino Blue (Progress PRO 013) cd 93
13) Mutilation EP (Progress PRO 011/DDR 014 EFA cd 80014-03) cd 93
14) Church Of Israelvis (Progress ) cd 95 (identisk med 18) ??)
15) “Everest” på Definitivt Beat Nr 6/96 (Beat DBVCD11) cd 96 vedlagt musikkmagasinet Beat nr 6/96.
16) Låt(er) på samleren Ellediller & krokofanter (Progress ) cd 96 (Hele platen er en hyllest til Knutsen & Ludvigsen.)
17) Låt(er) på samleren Machine Heads ( ) cd 96
18) Church Of Israelvis (Progress PRO 022) cd ep
19) Eurosis (Progress PRO 024) cd 16/9-96
) Låt(er) på samleren Mot år 2000 ( ) cd .
20) “Galactic Background Noise (Original)” på Fra Svartlamo`n With Love (Progress PRO 028) cd 97
21) ”Havana Affair” (live) på samleren; We`re the Ramones (Underground Records 070198/09) 7" ps grå vinyl. Utgitt i 300 nr ex april 98.
22) “Mutilation” på samleren Big Fish From Norway (Fono) 2xcd promo only
23) The Israelvis Effect (Kong Tiki Records TIKICD 5) cd 6 juni 2005

Besto av på 1)-3); Tor Egil Ingebrigtsen (bass) Viggo Mastad (gitar) Baard-Henning Noodt (vokal) og Jens Petter Wiig (trommer). Deretter redusert til en trio uten Noodt. Disse spiller inn 5)-13). På 19) besto de av Ingebrigtsen (bass/perkusjon) Mastad (vokal/gitar) Wiig (trommer/perkusjon) + Trude M. Midtgård (tangenter/kor) og Morten Skjørholm (gitar/kor). På 21); Tor Egil Ingebrigtsen (bass) Viggo Mastad (vokal) Morten Skjørholm (gitar/vokal) og Jens Petter Wiig (trommer). Ingebrigtsen, Mastad, Noodt og Wiig er alle ex Angor wat. Midtgård ex Albino Slug.

Andre linker av interesse; #1 #2 #3 #4

Av Tore Stemland med stor takk til

Monday, August 30, 2004

Belsen Boys

Av alle de tidligere punkebandene fra Norges land er det vel få som er så dokumentert, og aldri fikk gitt ut noe, som Belsen Boys. For å bøte på dette etterlyser de opptak av seg selv sånn ca 25 år etter at de eksisterte. Noen som sitter på noe eller bare interessert i Norsk musikk historie? Sjekk ut denne; http://www.home.no/belsenboys/ og denne; http://bandindex.no/info.cfm/5288

Av Tore Stemland

Kjøtt

Kjøtt sitt lille vannhull på nettet er verdt å få med seg. Siden er redigert av det originale Kjøtt medlemet Jøran Rudi og blir oppdatert når noe skjer. Lover å oppdatere denne artikkelen med historien om Kjøtt på et senere tidspunkt.

Her finner man en svært bra diskografi, videoer, tekster mm. Hvis man kryddrer dette med noen andre obligatoriske Kjøtt treff blir dette en orgie i et av Norges største, viktigste og beste punk band igjennom tidene. Tenker da på disse treffene;

groove.no
ballade.no
Kill From The Heart

Andre linker for de mer spesielt interesserte; #1 #2 #3 #4 #5 #6 #7 #8 #9 #10 #11

Av Tore Stemland