Saturday, November 16, 2019

MoE

Det pønka bluemetalbandet MoE er som ett vilt dyr som ikke lar seg bure inne i noe eller noen faste tankemønstre. Friheten og den fandenivoldskheten som dette monstret av en trio klarer å viderebringe både i levende live og på sine utgivelser, er virkelig noe annet. Det er bare MoE som høres ut som MoE.

Frontfigur, bassist og vokalist er Guro Skumsnes Moe som har en solokarriere før og ved siden av bandet, i tillegg til utallige sideprosjekter, men her vil man fokusere mest på bandet. Før vi går inn på bandet kan man nevne at Moe er fra Lillehammer og startet sitt første band i 13 års alderen. Begynte tidlig å spille gitar, som ble behersket, mer enn noe annet. 12 års alderen fikk Guro en bass hos sin far, fordi de trengte en bassist i skolebandet. Siden har det vært basser som gjelder fra elektriske til verdens største akustiske bass.

I tidlig alder spilte Moe inn en demo med egne låter. Deretter når hun var 16 år gammel, ble duoen Egentlig engler, i lag med Ane Marthe Sørlien Holen (Bodø sinfonietta, Ensamble neoN, Cikada mm) startet. Som det gjorde de en CDr utgivelse som ble Moes første utgivelse. Holen og Moe har senere samarbeidet bl.a. på soundtracket til «La Región Salvaje» og MoEs album «Examination Of The Eye Of A Horse», i konstellasjonene figurteateret Plexus Polaire, perkusjonstrioen Pinquins og kammerorkesteret TheTouchables. De opptrer også av og til som en duo med deres fødenavn. Etter dette/samtidig var det videregående hvor Moe startet på en skuespill linje men hoppet snart videre til en musikklinje. Siden har Guro Skumsnes Moe aldri sett seg tilbake.

Bassisten fikk raskt ry på seg som et naturtalent, og kom i stadig nye konstellasjoner og band og annet innen frijazzen. Denne hangen til improvisasjon var nok medvirkende til at Moe overtok stafettpinen og ble en av primus motorene for improvisasjons festivalen All Ears, som går av stabelen hvert år i januar i Oslo. Med basis i jazz har Moe spunnet sin karriere videre inn i sjangre som rock, noise og improvisasjonsmusikk. På vei dit finner vi utdanning ved musikkonservatoriet i
Kristiansand og Norges musikkhøgskole i Oslo. Uteksaminert ved sistnevnte i 2007 og var allerede da ett navn «alle» kjente til. I hvertfall i musikerkretser.

Det store kommersielle gjennombruddet lar vente på seg, både som soloartist og i noen av de mange bandene som Moe har vært involvert i. Det nærmeste en kan kalle ett gjennombrudd er vel når hun fikk «Statkrafts Young Star stipend» på Oslo jazzfestival i 2009. For komplett (tilnærmet) diskografi på alle disse prosjektene, anbefales ett søk på discogs.no, men her er det bandet MoE som gjelder.

MoE har naturligvis tatt navnet etter frontfigur Guro Skumsnes Moe. Legg merke til at bandnavnet skal ha store bokstaver foran og bak, med liten o i midten. På det viset skilles bandet fra soloprosjekter. Mange har prøvd å beskrive bandets sound med ord. Få om noen har lykkes, da de skifter fra metal, til pønk, til støy til jazz raskere enn du får ramset opp reglen om Ibsens ripsbærbusker. Guro Moe ble spurt om hva slags stilart MoE fremfører på en podcast fra Nuts And Bolts (juni 2018) og svaret er bluemetal, etterfulgt av latter. Mulig det var ment som en spøk men ja, bluemetal er nok den beste beskrivelsen. Det er rått som metal med en skjørhet som kan spores tilbake til blues. Det er aggressivt og uttrykksfullt som pønk i beste tapping. Det er kompromissløst, da det ikke gis ved dørene. Her er du lytter og velkommen som det, men forvent ingen nåde eller forsøk på å innynde seg hos folk flest. MoE er MoE og ingenting annet. De skriver på sin web at de søker å lage morgendagens rock i dag, igjennom improvisasjoner. MoE bryr seg ikke om sjangre og gjør sin greie rett og slett.

Bandet ble startet i 2008 og besto da av Guro Skumsnes Moe (vokal/bass) Kenneth Kapstad (trommer, også i Gåte, Animal Alpha, Oslo ess mm) og Håvard Skaset (gitar, Bay/OsloMirror Trio, Sult mm). Disse spilte inn og ga ut debutsingelen «Eyes» året etter. På den hadde de Ole Jørgen Bardal (saksofon) og Børre Mølstad (tuba) som gjestemusikere. Allerede nå merker man at deres eksperimentelle rock begynner å tre fram og etablere seg. Dette kombinert med jazzinfluenser fra gjestemusikerne. Platen kom på blå vinyl i plastcover, og en hvit label på hver side. Ikke den mest informative utgivelsen Verden har sett.

 I 2011 kom deres debutalbum «It Pictures». Siden forrige utgivelse så hadde Kapstad sluttet og blitt erstattet av Sveinar Hoff (trommer, ex Cadillac mm). Samtidig hadde musikken nærmet seg det lydbildet de er blitt kjent for. Noe av æren for det er at Lasse Marhaug var involvert som co produsent, samt gjestemusiker. Marhaug har forøvrig stått for design av alle deres cover. Gjest var også den kjente jazzsaksofonisten Kjetil Møster (Trondheim Jazz Orchestra, Ultralyd, Zanussi Five mm). Nok en gang viser bandet at de ser etter nye måter å uttrykke seg på og sjangere å blande inn i sitt lydbilde. Tekstene ble utgitt som eget teksthefte i begrenset opplag.

Året etter kom det en ensides 12" singel, "Left To Swallow", i blank vinyl med trykk på baksiden, som sto i stil med silketrykket på plastcoveret den lå i. Nok en gang var det utskiftning av trommeslager. Denne gang var det Jacob Felix Heule (soloartist, Bay/Oslo Mirror Trio, Sult mm), som trakterte trommene og i tillegg bidro også på tangenter. Om det musikalske uttrykket uttalte Moe i et intervju i Dagsavisen i 3. august 2012 følgende;
«- Improvisasjonsmusikk er verken skummelt eller utilgjengelig. Det handler om de fantastiske øyeblikkene som kan oppstå mellom utøverne mens de spiller.»
Og evnen til å videreformidle disse fantastiske øyeblikkene og få de bevart for ettertiden som utgivelser.

Den første av flere splittutgivelser kom i 2013 i form av en 12" singel med The Observatory. MoE sin side hadde fått tittelen «i. i. i.» og enda en gang var det ny person på trommekrakken. Nå var det Joakim Heibø Johansen (HombreMalo, Ich Bin N!ntendo mm) som sto for trommingen. Senere på året kom «David Yow» som singel, begge singellåtene havnet på albumet «Oslo Janus» som også kom i 2013. B-siden på siste singel er kun på denne så den er obligatorisk innkjøp.

Den første av til nå fire «Oslo Janus» album kom mot slutten av året. Samtidig hadde de begynt å turnere og da gjerne til eksotiske strøk (i hvertfall for nokså ukjente norske band). Etterhvert har MoE vært på flere Japan og Mexico turneer. I tillegg har de vært innom flere land i Europa, i tillegg til Kina, Vietnam, Thailand, Malaysia, Australia m.fl.

Hittil hadde de gitt ut sine plater på eget selskap, Conrad Sound, nå kom Tiger sitt selskap Fysisk format og ga ut deres tredje album som fikk den selvforklarende tittelen «3». MoE hadde nå virkelig funnet seg selv, noe som nok var medvirkende for at Fysisk format ville satse på dem. Salget må ha vært godt for den ble senere gjenutgitt av Conrad Sound. I 2014 kom også «Oslo Janus (II)» som følger opp der det første slapp. 

I 2016 kom så «Oslo Janus (III)». Nok en gang viser de vilje til utvikling, men samtidig er det utvilsomt MoE fra første tone til siste riff er avsluttet. Navn som Glenn Branca og Noxagt nevnes av enkelte som artister som har referansepunkter til dette albumet.

Det albumet som for alvor fikk «folk flest» til å merke seg deres unike sound og genialitet både her hjemme og i utlandet, er uten tvil «Examination Of The Eye Of A Horse». Anmelderne var i ekstase og fremtiden så lys ut. Fra samme studiosession kom deres versjon (kun som strømming) av Sex Pistols klassikeren «Anarchy in the UKKKKKKKKKKK» for å markere 40 års jubileumet for når den ble sluppet. Med det viser de også sine røtter til punken, noe MoE aldri har lagt skjul på. Spesielt er de opptatt av Suicide (første band i Verden som kalte seg pønkband allerede i november 1970) som de covrer live og som fikk Guro Moe til å overrasket seg selv med å kjøpe en plate med Bruce Springsteen noe som tydeligvis var utenkelig. Platen var selvfølgelig Springsteen sin versjon av «Dream Baby Dream». Det ene førte til det andre, men Suicide ble det store forbildet som utløste bandet MoE i sin tid.

MoE er kjent for sine stadige samarbeidsprosjekter med andre musikere og band, Marhaug er allerede nevnt. Gerda var et band de har spilt i lag med på en rekke konserter. Felles anerkjennelse førte til at de i 2017 ga ut en splitt 10" singel, som het "Karaoke", der de spiller hverandres låt, på hver sin side. En plate som kom i fire fargevarianter på omslaget. Året etter samarbeidet de med The Observatory igjen, der de denne gang slo seg sammen, slik at alle musikerne i begge band deltok på alle tre låtene, som ble gitt ut som 12"eren «Shadows». Altså ikke en splitt utgivelse men ett samarbeidsprodukt.

Mot slutten av 2018 kom det monumentale albumet «Capsaicin», som er deres utgivelse til nå som nærmer seg noise sjangeren mest av alt. Består av fire opptak, der to er fra Nødutgangfestivalen og to fra Oslo. Senere mixet og delvis bearbeidet av Lasse Marhaug, som også medvirker på alle låtene. Låter blir vel feil, mer fire verk. Musikk for folk med sinnssyk bra musikksmak. Moe og Marhaug ga tidligere i 2018 ut soundtrack platen «La Región Salvaje» til den Mexicanske filmen med samme navn. På denne medvirker også de to andre musikerne i MoE, men utgitt som Guro Moe & Lasse Marhaug.

1. Januar 2019 kom deres «Oslo Janus (IV)» ut. Nesten ned strippet til innerste varme tone og riffene får mer spillerom enn vant er fra denne trioen. Innspilt i Sound Recordings i Campbells Creek, Victoria, Australia. Et studio dedikert til analogt og utstyr av av fin gammel årgang. Det høres svært tydelig. Mer ned strippet MoE enn dette albumet kommer nok Verden aldri få høre neonsinne igjen.

At bandet er svært produktiv vitner det om når de i mars 2019 kom ut med to album! Først «La Bufa» og deretter «Tolerancia Picante». Sistnevnte i lag med Mette Rasmussen (saksofon, Fire! Orchestra, Trio Riot, Trondheim Jazz Orchestra mm), som de har spilt flere konserter og en turne i lag med. Rasmussen er en dansk saksofonist som virkelig setter sitt preg på MoEs uttrykk. Mer jazzete enn på lenge, men samtidig trygt plassert i no wave tradisjonen. De kom også ut med splitsingelen «Dirty Dancing» i singeles club serien til plateselskapet God Unknown Records i slutten av april 2019. På andre siden finner vi Bruxa Maria. Etter dette en duo som turnerer i lag med Rasmussen. 

Via deres bandcamp, har man muligheten til å forhåndsbestille albumet «Vi som elsket kaos», som gis ut digitalt og på CD, i lag med perkusjonstrioen Pinquins. Det blir sluppet 13 desember 2019.

Framtiden vil vise hva mer MoE har å by på men at de er ett av de mest spennende bandene i Norge bør det ikke herske noen tvil om. Sjekk deres web www.conradsound.com/moe/ for fortløpende oppdateringer, turneer, utgivelser og annet.

Diskografi (fysiske utgivelser. For digitale, samleplater og sideprosjekter anbefales å sjekke dem ut på discogs.com. De er MoE (14) der inne. Norske utgivelser om ikke annet er oppgitt.)
1) Eyes / Lies (Conrad Sound) 7", blå vinyl, 2009
2) It Pictures (Conrad Sound CNRD306) LP (200 blå vinyl og 300 svart vinyl) 2011 (CNRD306) CD 2011
3) Left To Swallow (Conrad Sound CNRD308) 12" ensides blank vinyl singel med påmalt mønster
på baksiden i samsvar med silketrykket på plastomslaget. 2012
4) i.i.i. (Conrad Sound/The Observatory CNRD311/ OBS007413) 12" singel white label test
pressing 2013 (CNRD311/ OBS007413) 12" singel ps 2013
5) David Yow / Mx No (Conrad Sound CNRB 314) 7" ps rosa vinyl i 100 nummererte eksemplarer
2013
6) Oslo Janus (Conrad Sound CNRD 315) CD 2013
7) 3 (Fysisk Format FY085CD) CD 2014 (FY085LP) LP + CD 2014 (FY085MC) MC 2014 (Conrad Sound CNRD321CD) CD 2016 (CNRD321) LP
8) Oslo Janus (II) (Conrad Sound CNRD313) CD 2014
9) Oslo Janus (III) (Conrad Sound CNRD318) CD 2016
10) Examination Of The Eye Of A Horse (Conrad Sound/ Wallace Records CNRD319/ WAL193)
LP gul vinyl, trykt innercover 2016
11) Karaoke (Shove Records/ Wallace Records SH70/ wallace196) 10" ps (finnes i fire fargevarianter) Italia 2017
12) Shadows (Conrad Sound/ Wallace Records CNRD323/ WAL202) 12" single 2018
13) Capsaicin (Conrad Sound/ Substrata CNRD326/ SBS007) CD 2018 (Utech Records URCS117)
2xMC (60 eksemplarer) USA 2018
14) Oslo Janus (IV) (Conrad Sound CNRD 325) CD 2019
15) La Bufa (Conrad Sound CNRD324LP) LP 2019 (CNRD324CD) CD 2019
16) Tolerancia Picante (Conrad Sound CNRD330) 2019 (som MoE+Mette Rasmussen)
17) Dirty Dancing (God Unknown Records GOD049) 7" ps UK 2019
18) Vi som elsket kaos ( ) CD 2019
Flere digitale utgivelser finner du på deres bandcamp

Dette er en oppdatert versjon av en artikkel som sto på trykk i fanzinen Musikk fra Norge #1 (mai 2019)

Sunday, December 02, 2012

Chrissy

Foto av Fin Serck Hansen i Nye takter november 1980
En gang i 1980 kom det ut en singel med Tone Christine Senstad fra Oslos pønkemiljø under navnet Chrissy. Låten het ”Mark My Words” og var så fengende flott at selv Blondie neppe kunne ha gjort det bedre.

Senstad hadde vært med i Oslos gryende pønkemiljø på slutten av 70-tallet, hvor hun blant annet var med på å starte Safety Pin klubb som var en av Norges første pønkeklubber. Selv om hun vanket i pønkmiljøet var det en ekte langhåret progrocker som skulle få henne til å spille inn sitt debutalbum, som inneholder hitlåten ”Mark My Words”. Thore Engen hadde siden tidlig 70-tall spilt i Lucifer Was og senere i Sire i lag med bl.a. Igor Kill. I 1979 slo han og Engelskmannen Charles Forbes (ex Neptune's' Empire) seg sammen og fikk med seg Tone Senstad og Chrissy var et faktum. Duoen ble låtskrivere, produsenter og management for artisten Chrissy.

Engen og Forbes startet å produsere en rekke låter tydelig inspirert av Amerikanske Blondie, altså lettfattelig pop-pønk med engelske tekster. På noen av låtene fikk de ekstrahjelp, men i all hovedsak er de kjernen bak låtene. At Senstad høres ut som en Norsk utgave av Debbie Harry gjør ikke sammenligningen noe falskere, tvert imot. Like fullt må det sies at Chrissy har låter som har stor egenverdi, så vi snakker ikke om noen ripp off her.

1. mai 1979 debuterte Chrissy med en konsert for pressen i Oslo, som fikk nasjonal pressedekning. Kanskje ikke så rart det ble slått opp all den tid det ble lovt at dette var framtiden for Norsk musikk. Noe må man jo si for å få slitne pressefolk til å våkne opp. Chrissy (vokal) ble backet av et sammensatt band for anledningen som besto av Engen (gitar) Forbes (gitar) Ritchie Bull (bass, The Kursaal Flyers mm) Diz Watson (bass, Diz and the Doormen mm.) og Willy Bendiksen (trommer, Høst, Flax mm).

På LP innspillingen var det bare Engen og Forbes tilbake fra live utgaven, I tillegg til Chrissy selvfølgelig. Inn kom Kai Frilseth (trommer, ex Lucifer Was og TrondGranlund Band) Frode Larsen alias Frodo Arson (tangenter) BjørnMalmåsen (bass, ex Gummgakk A/S og Willy B. Review) og en viss PuzzySinistra (tangenter) som noen hevdet var Kikkan Fossum, men det viste seg å være Andreas Eriksen (Green Isac, Bel Canto mm). I tillegg koret Ann Chester og Elsa Hellum.

På LPen finner man hitsingelen ”Mark My Words”. Den kom i november 1980 på førsteplass i noe som het ”Europatoppen” på NRK og ”European Radio Pop Jury” i det store utlandet. Det var som en vest Europeisk ”Norsktoppen”. Seieren førte til at singelen ble utgitt i land som Spania, Sverige og Tyskland. LPen ble også utgitt i Sverige og Italia, men trolig ikke noen andre steder. Uansett så solgte singelen imponerende 500 000 eksemplarer tilsammen rundt i Europa, noe som gjør den til en av de mest solgte norske platene noensinne (blir vel bare Titanic og A-ha som slår den). For å promotere singelen opptrådte hun på både Norsk og Tysk TV. Sistnevnte i serien ”Musikladen” (15. januar 1981) hvor også Motörhead, Queen og The Shadows m.fl. spilte. Opptak fra den happeningen finner man på YouTube og senere på DVDsamlingen "The Story Of Musikladen No. 3 1981-1984".

Sommeren 1981 var egentlig Chrissy prosjektet over etter at hun hadde spilt inn singelen ”16”, som aldri ble utgitt. På den spilte Engen og Forbes i lag med bl.a. Kikkan Fossum (ex The Cut mm). Engen og Fossum dannet senere Plann, og spilt i en rekke andre sammenhenger. Året etter kom siste låt fra Chrissy i form av ”Hollywood” hvor hun ble backet av et gjeng studiomusikere på en litt discoinspirert låt som egentlig ikke drar noen steder. Nå var Engen borte og Forbes prøvde på egen hånd uten å lykkes noe særlig. Det må man vel kunne si i ettertidens ubarmhjertige lys. Like fullt kom den ut i Norden og lisensiert til Tyskland. Baksiden var hentet fra LPen. Med denne utgivelsen var det over og slutt for Chrissy. Like raskt som hun dukket opp forsvant hun igjen.

Uansett må man kunne si at Chrissy er verdt en større oppmerksomhet enn hun/de har fått da LPen er en klassiker i Norsk rock som burde vært mye mer skattet og ikke minst gjenutgitt på CD til fryd og avspilling. Da helst med ”Hollywood”, og den uutgitte singelen ”16” som bonus så er alt utgitt, slik at også dagens unge kan få oppdage en av Norsk rocks største one hit wonders. At Chrissy ikke har fått eget oppslag i Eggum, Ose & Steen sin bok ”Norsk pop & rock leksikon” er og blir en skandale, men det er vel strengt tatt en annen sak. Til slutt må det nevnes at Senstad spilte rollen Tove i spillefilmen 1958 og at finske Birgitta Leinonen gjorde en finsk coverversjon, som ikke ble noen stor hit i de tusen sjøers land. En TV opptreden på finsk TV ligger ute på YouTube

Diskografi;
Mark My Words/Billy (Sonet T102) 7” ps Norge 1980
Mark My Words/Billy (Royton ROY 657) 7” ps Sverige 1980
Mark My Words/Billy (Strand/Teldec 6.12967 AC) 7” ps Tyskland 1980
Mark My Words/Billy (BB Records IH 101036) 7” ps Sveits 1980 (?)
Fijate en mis palabras (Mark MyWords)/Billy (Carnaby MO 2056) 7” ps Spania 1980 (promo har hvit label mens normal utgave har blå. Begge bruker samme ps.)
Billy/Mark My Words (Dischi Ricordi Int. SIR20217) 7” ps Italia 1980. Av en eller annen grunn er A og B sidene byttet om på denne utgaven.
Chrissy (Sonet SLP 101) LP med innercover Norge 1980 (SKA 101) MC 1980
Chrissy (Sonet RY 4117) LP Sverige 1980 (RY 5117) MC 1980
Chrissy (Ricordi International SNIR 25086) LP med innercover Italia 1980
Hollywood/Come On (Trixi/Mariann TRIX 005) 7” ps Sverige 1982
Hollywood/Come On (Ultraphone/Teldec 6.13372 AC) 7” ps Tyskland 1982 (Promo med klistremerke på covret)

Samleplater som inkluderer Chrissy sin “Mark My Words”:
Power Play! (K-tel TS 4114) LP Sverige 1980 (TS-1114) MC Sverige 1980
Hot Spot (Medley Records MdLP 6085) LP Danmark 1981 (MdMC 6085) MC 1981
Hitmachine - Die Top Aktuellen ChartRenner (Arcde Deutschland gmbh ADE G 126) LP Tyskland 1981 (ADE CG 126) MC Tyskland 1981
Fantastic Super Hits (SR International 32 600 9) LP Tyskland 1981
Hot Shots - DieInternationale Super-Hitparade (Teldec 6.24640 AT) LP Tyskland 1981
16 Original Hits (Club Top International 32 271 9) LP Tyskland 1981
Modern Music (Express/Mariann MKN 2005) MC Skandinavia (trolig 1981 eller 1982)

VIDEO/DVD:
The Story Of Musikladen No. 3 1981-1984 (ARD Video 4031778020132) 10 DVD PAL Tyskland 2010 (inkluderer Chrissy som fremfører "Mark My Words" 15. januar 1981)
1958 (  ) VHS 198x (Norsk film A/S DVD 1357931) DVD juni 2006. Gjenutgitt på VHS som Flickback 1958 (  ) VHS 1990 (Senstad har en rolle i filmen som Tove.)

Cover versjoner:
Birgitta Leinonen - Usko pois/Rakkaus (Gold Disc GDS 274) 7” ps Finland 1981

Kilder; platene, Trygve Mathisens bok ”Tre grep og sannheten, Norsk punk 1979-1980”, Eggum, Ose & Steen sin bok ”Norsk pop & rock leksikon”, diverse internettsider der spesielt opplysninger fra http://www.geocities.com/luciferwas, http://www.45cat.com/record/ih101036 og http://www.discogs.com/artist/Chrissy+(4) er mye brukt. 

Av Tore Stemland

Denne artikkelen sto opprinnelig på trykk i Platesamleren #107. Her i en oppdatert versjon.

Tuesday, February 28, 2006

PVC

På tide å få opp diskografien på et av de mer undervurderte norske pønkbandene. Etter "Emile Berliner" ble det mindre og mindre pønk men ikke desto mindre fortsatt et svært interessant band å følge. Når man ser på hvem som har vært med i bandet blir man ikke mindre imponert.

1) Sykebil/Gråstein (Plæstik Records EAU 4711) 7" 80. Første pressing uten ps (200 eksemplarer?). Andre pressing med ps (500 eksemplarer ?).
2) Galehus/Gaddybucker (Plæstik Records CHAN 5) 7" ps november 80 (presset i 1000 eksemplarer) (Covret på denne finnes i en rekke variasjoner. Noen med PVC sprayet med sjablong, andre med PVC klistremerke med kontakt adresse og atter andre uten noen av de nevnte utformingene.)
3) Emilie Berliner (Plæstik Records SHELLACK 1) mini lp 81 med tekst ark og Emilie Berliner poster. Noen få eksemplarer der Emile Berliner plakaten er limt på innerposen og påklistret Tritonus logo finnes også. Om disse er offisielle er usikkert.
4) Confront Confront (Plastic Records SHELLACK 2) mini lp 82 med A4 poster (noen få med A3 poster i tillegg som var ment som butikkreklame.)
5) Who`s That Man/S and M (Plastic Records SHELLACK 3) 7" ps 82
6) “Sykebil” på samleren Bloodstains Across The World ( ) bootleg lp. Visstnok bare presset i 400 eksemplarer.

På 1) besto de av Hans Christian Andersen (trommer) Svein Dahl (sang) Nils Petter Jensen (gitar) Jørn Loe (gitar) og Rune Martinsen (tangenter/rytmeboks). På 2) var Dahl og Jensen erstattet med Bitten Forsudd (sang) og Torbjørn Vikstvedt (tangenter). På 3) er så Andersen og Vikstvedt erstattet av Eivind Rølles (trommer). Etter dette blir bandet totalt re-organisert. På 4) var det denne line upen; Arild Kristoffersen (bass) Jørn Loe (gitar/sang) Rune Martinsen (bass/tangenter/ rytmeboks) Martini Müller (effekter) Knut Erik Sandli (sang) og Johnny Styve (trommer). Etter dette går Kristoffersen/Müller/Styve for å bli erstattet av Oddvar Karlsmyr (trommer) på 5). Forsudd senere i Love Deniers, Vera Cruice og Einmal kommt die liebe. Også som studio musiker og skuespiller. Forsudd og Styve senere i Garden Of Delight og The Willy B. Review. Karlsmyr senere i Ym stammen, solo som Marias elskere og studio musiker. Loe visstnok innom Calegaris cabinett. Rølles ex Broadway News og senere i The Monroes, i tillegg studio musiker og i en periode sjef for BMG Norge og markedsjef for EMI Norge. Sandli senere i MMI (Multi media incest) (se det). Styve ex Gummgakk A/S. Også brukt som studio musiker.

Se også på disse linkene; #1 #2

Av Tore Stemland

Friday, May 06, 2005

Bøyen beng


"Ødelegge ødelegge" roper Lange Harald mellom ørene "Trå til nå og få det gjort, det er så mye jeg vil ha bort.". Selv den mest materialistiske og anti anarkist kan ikke la vær å kjenne trangen til å gjøre opprør. Nettopp denne kompromissløse lyrikken til Lange Harald (Kaller seg Zonk på poeten.no), kilt inn i musikken til resten av bandet er mye av det som gjør Bøyen beng til et band man husker, og som mange av oss setter stor pris på. Det andre kjennetegnet er samspillet mellom Steiner-pedagogen Silja Starbos fele og trommeslager Wenke Simensen. Denne duoens bidrag til at bandet gjør at de blir noe mer enn nok et rockeband. Til sammen klarer hele orkestret å løfte Bøyen beng fra å være nok et Blitz band til å bli en særpreget vulkan av lyd som ikke kan og vil la seg stoppe før du som lytter ufrivillig eller frivillig nynner og synger låtene deres dagen lang. Vi snakker altså ikke om noe normalt band. Vi snakker her om noen så sjeldent som et band med to klare kjennetegn. Urettferdig egentlig all den tid de fleste band mangler ett kjennetegn, så har altså Bøyen beng to signaturer. Slike band vokser ikke på trær i den grad det er noen band som vokser på trær?

Bandet så sin spede start høsten 1987 som en del av et Aksjon KvinneKultur Senter (AKKS) kurs på Blitz. AKKS hadde i noen år hatt kurs for kvinner for å lære dem at rock ikke er en gutteting. Når det var ledige plasser fikk også gutter være med. Nok om det. Nevnte høst startet Kjersti Johansen (bass) Silja Starbo (fele & kor) og Torhild (bass) på dette kurset. Med seg på trommer fikk de Lange-Harald (Ellingsen). Slik øvde de jevnt og trutt uten at de følte at de kom så mye lengre. Innimellom var Wenke Simensen innom på tangenter. Hun hadde erfaring fra en rekke band som f.eks. Fructdrops og Spacelings før hun kom med i Bøyen beng. Senere har hun vært med i både Meduza (Blitz bandet, IKKE jazz bandet Medusa) og Sunshine Kids. Silja hadde tidligere spilt i Ingen og i Øystein And The Misfits. Silja ble med i Englevakt samtidig som hun var med å starte Bøyen beng. Med Englevakt spilte hun t.o.m. 92.

Etter kursets slutt våren 88 sluttet Torhild. Bandet gikk nå igjennom en skikkelig vår omgjøring. Kjersti og Silja fortsatte med sine respektive instrumenter mens Lange-Harald heretter trakterte mikrofonen. Wenke ble nå fast medlem i kollektivet men nå på trommer & kor. Inn fra det høye nord kommer så Jon Hveding på gitar & kor. Jon hadde spilt i en rekke Bodø band før han vendte nesen sørover til Oslo. Her nevnes PLX 15, SRD, De Pravity (et bein), Discarded Evidence, F&F mm. I tillegg hadde han solo prosjektene Kråka og Fia. Vel framme i Oslo ble han fort en gjenganger i diverse pønk band som f.eks; Behind Bars, Harry krishna + karmakammeratene (i lag med bl.a. Lange-Harald), Drunk (første utgaven), Crossbreed og Wantoslam. Noen før Bøyen beng andre mens han var aktiv i beng gjengen.

Dette oppsettet av Bøyen beng var de som for alvor gjorde verden oppmerksom på folk-pønk som ny retning i det svært så sprikende pønk dogmet. Tenk deg en blanding av Ym stammen og Clash med fele og allsang tekster av det svært opprørske slaget. Det måtte jo bare gå bra. Bandet var jo dømt til evig kult status med en slik hardtslående coctail. Eller slik Stein Lillevolden omtalte bandet i heftet med “I live”; “...de har alltid fått Blitz til å svette, danse, synge, svinge, svaje og hoje av kamplyst og partystemning.” For å bevise sannheten i disse ordene gikk de i studio og spilte inn Kjærlig vårt hat i tidsrommet mars-april 1990.

I forkant hadde man fått noen små smakebiter av samme gjenget på to samlere fra Blitz, men de står ikke til knærne i den kanskje mest undervurderte lpen i norsk rocks historie. Her er fengende melodier som smyger seg inn i hodet ditt og aldri forlater deg. Venner for livet rett og slett. Når dette blir toppet av lyrikk fra Lange-Harald i sitt ess så sier det seg selv at dette er stort. Skal du bare kjøpe en norsk rock relatert plate i ditt liv burde denne være blant de få selvskrevne kandidatene. Nok om det. Rett etter at debut lpen var utgitt utpå nyåret 91 sluttet Kjersti. Hun ble erstattet av T.K. (Tor Kristian Jenssen. T.K. var kjent fra en rekke a hovedstadens pønkeband deriblant Turbonegro, Homo detritus og Seppo Goes To Hollocaust.

Dette oppsettet gjorde en rekke konserter, bl.a. på Blitz som kan høres på samleren "Blitz Live Hitz V - 10 år på pur faen" og Bøyen bengs eneste konsert i Bodø på Sinus 1 august 2002. Deretter gikk de i studio og spilte inn cd epen "Storbynatt" og albumet "Fanteri". Med låten "Storbynatt" fikk de den høyst uvanlige opplevelsen å komme inn på NorsktoppenNRK radio høsten 93. Det ble med en uke på delt 10 plass med Ole Ivars. Blitz band på Norsktoppen var (og er) nok like sannsynlig som et Bodø band i Royal Albert Hall. I dag er denne cd epen noen av de vanskeligere utgivelsene å få tak i for oss samlere. Før Blitz kom på Norsktoppen hadde T.K. sluttet under en konsert i Trondheim, etter en intern slåsskamp i bandet på bokstavelig talt åpen scene. Etter dette var en rekke personligheter innom. Av et større utvalg nevner jeg noen øvinger med; Sten Nilsen (ex Cakewalk mm på bass) og Petter Pogo (ex Hjertesvikt a/s og Jokke & Valentinerne mm på gitar). Anders Lie fra Bergen på bass på en konsert i juni 93 og rett etterpå spilte Sankung bass på en konsert på Blue Munk i Oslo. I juli (og ikke i mai som det står i heftet til "I live..") kom Tore Ylvisaker med som fast bassist. Tore hadde tidligere spilt i bl.a. Jungle Medics. Senere har han vært med i Origami arktika og har vært studio musiker og produsent på en rekke utgivelser for artister som Fleuerty, Mayhem og Ulver. Også innvolvert i prosjektet Her. I denne kaotiske perioden var også Harald Lykseth (gitar) innom bandet i en kort periode. Lykseth spilte senere trompet i Rastafarouts (som Lange-Harald har sunget i) og i Cuban Connection.

I januar 94 slutter Tore og blir i januar erstattet av Arthur Holøien på bass. Arthur er en av mange som har vært innom De press og senere innom bl.a. Lonley Crowd. Før kalenderen rakk å bli februar så var Arthur ute av bandet igjen. Etter dette var det en periode bandet var mer eller mindre i oppløsning, om ikke oppløst. Jon havnet etter en stund tilbake i Bodø hvor han var med å vekke PLX 15 opp fra hvilen en kort periode før han startet Humdinger. Kort tid etter ble han med i Manna og Busta ofte. Våren 94 var Bøyen beng egentlig en duo av Silja og Wenke. Sakte men sikkert fikk de samlet sammen et nytt band med Ragnhild Sarsten (bass) og Kjell Erik Bersvendsen (vokal). Kjell Erik er ex Dickheads og Toxic Sperm og var samtidig med i Farout Fishing. Ragnhild var ex Trondheimsbandet jiihad og ex Oslo bandene Morten Jørgensen og spekkhoggerne... og Femi gange mm. Senere skulle hun dukke opp i Beate Band. Etter en stund kom også Morten Ødegaard (gitar) med i bandet. Morten hadde tidligere i lag med Ragnhild vært med på Run Dog Run sitt album "Masterplan". Senere var han med å starte LoveOctopus.

Dette oppsettet rakk å gå i studio for å spille inn "Kjærlig vår ryggrad" albumet og 7"er singelen "Brett ut og bøyen tilbake". På albumet er Jon en del av bandet, til tross for at han spiller på fire av ni låter og på singelen er han oppført som gjestemusiker. I løpet av 96 kom singelen ut og bandet opplevde nye utskiftninger. I løpet av sommeren 96 sluttet Kjell Erik for å bli erstattet av Espen Lie (vokal) (Nei det er IKKE snakk om torpedoen Espen Lie). Disse rakk kun en konsert og det var på Oslo lufthavn 22 feb 97, før Espen og Morten trakk seg. Espen dukket senere opp i bl.a. Plywood. Inn kom Lange-Harald igjen i mars 97. I mellomtiden hadde Lange-Harald fått noen av sine dikt trykt i boken "Verk" (ForfatterVerket) 94. Samtidig kommer Harald Lykseth med igjen som gitarist. Dette førte til noe så sjeldent som en stabil periode i Bøyen bengs historie. Bare avbrutt av bandets historiske kavalkade på Utøya i begynnelsen av september 96 hvor "alle" som hadde vært med i Bøyen var tilbake og hadde gjesteopptredener. Opptakene fra dette ble til dobbel lpen "I live..."

Fem år senere er faktisk samme oppsettet i studio og gjør cd epen "Häppala!". I mellomtiden hadde Lange-Harald blitt rikskjendis som husokkupant i Husmania kollektivet. 21 desember 02 gjorde bandet et stort nummer av at de hadde vært kontraktløs i 15 år og erklærte seg selv som trossamfunnet "Den sanne tro og lære". I konverteringsskjemaet blir medlemssøkere bedt om å donere alt de eier til trossamfunnet og søke å oppnå den hellige tilstand, kjent som "Å være ved sine fem hundre og ett ute". I 2004 ble Pogo med igjen en kort stund før både han og Harald Lykseth slutter. Pogo hadde i mellomtiden bl.a. vært med i det legendariske kultbandet SS Bondevik. Etter Bøyen oppholdet har han profilert seg som en av Lasso og spiller i lag med St. Thomas. Inn kommer personlighetene St. Faen (gitar/sang) og Møkk (gitar & bass). Disse fortsetter der de slapp med "Häppala!" og går i studio og spiller inn bandets hardeste plate i form av "Bombe". Etter dette er de å spiller rundt i det ganske land. Siden da har bandet blitt invitert til å være med på en kommende hyllest samler til Joackim Nielsen, med låten "Aldri stol på en fyllik", som etter planen skal komme ut på hans 41-års dag 8 september 2005. Møkk er ex Morte cerebrale, Korrupte oppkastere og Eo Ipso. Han sto også bak fanzinen Møkkablekka i sin tid. Både Møkk og St. Faen spiller også i 2:20.

Utrolig nok er det mulig å få tak i flere av platene fra Bøyen beng fra deres web eller ved å kontakte dem på mail. Deres utmerkete web side hadde nok vært bedre med litt mer oppdatert konsert liste. Våren 2004 er da tross alt et år siden, men man skal være glad for det man har. Bandet ble oppløst sent 2004 eller våren 2005 alt ettersom hvem man bruker som kilde. Det siste de gjorde var å spille inn bidraget til 18). Uansett vil aldri et band som dette dø, fordi deres musikk vil alltid inspirere og engasjere nye lyttere så vel som gamle kjennere av deres musikalske epos.

Diskografi;
1) ”Fanden på veggen” på samleren Blitz hitz (Blitz recording BZ 8910) 2xlp. 1 pressing (extra rille etter Within Range på side A) desember 89, på 2 pressing er denne rillen fjernet våren 90. Begge utgavene med Smørsyra avis. (BZ 8910) mc desember 89
2) ”Live på Blitz 12/5-90” på samleren Blitz Live Hitz 3 (Blitz Recording) mc 90 (1 opplaget i 300 eksemplarer.)
3) Kjærlig vårt hat (BB&co pjoduksjåns/Knallsyndikatet/Den gode firkant BB1/KS 044/DGF 03) lp m/tekstark 91 (Gjør oppmerksom på at Knallsyndikatet brukte bestillings nr KS 044 ved en feiltagelse både på "Kjærlig vårt hat" og på Motorpsycho sin debut utgivelse "Maiden Voyage" (mc, 1990).) Gjennutgitt på CD med release konsert 8 des. 07. Siden mastertapen er skadet i ca 3 sekunder på låten "Verre" er den i "ny" versjon på CDen, med båndsalatlyden inntakt (!). (bb produkt 09)
4) Storbynatt (Zone Z 93001) cd ep 93
5) Fanteri (Zone Z 93002) cd 93
6) ”Tidens ånd” og ”Austerled” (begge live) på samleren Blitz Live Hitz V - 10 år på pur faen (Progress PRO 010) CD 93 (Live på Blitz 30/4-92)
7) ”Hashiam” på samleren Stiff nipples volume one (Stiff nipples SNCD 0193) cd 93
8) ”Styggemann (Dr. Akbar snackbar-mix)” på samleren Sucksess (New World Records NWR 003) cd 94
9) ”Gjengen, den ville” (live) på samleren Totalnekterplata (Kampanjen mot verneplikt/Voices Of Wonder TOTALT 0001) cd noen m/vedlegg 94
10) Kjærlig vår ryggrad (Zone Z 95009) cd 95
11) Brett ut og bøyen tilbake (Siri rekkårdz 002/96) 7" ps 96
12) I live (Bøyen beng produkt 003/97) 2xlp med hefte 11 mars 98
13) Häppala (BB produkt 004) cd ep 13 april 2003
14) "Brystmelk og blod" på samleren 10 år i løse lufta (Grünerløkka lufthavn ) 2xcd september 2004
15) "Speller" på samleren Husmania vol. 1 (Riot riotcd0401) cd 2004
16) "Amsterdamned" (live) på samleren Blitz 20 år ute av kontroll (Blitz Records CD000) cd 2004
17) Bombe (BB produkt 005) cd 5 mars 2005
18) "Aldri stol på en fyllik" kommer på tribute samleren for Joackim "Jokke" Nielsen. Releaseparty 8 september 2005 og i butikkene først 12 september 2005.
19) "Brystmelk og blod" på samleren Rikets tilstand før/nå vol 1 (Svindel Records ) 2xcd i løpet av høsten 2005
De har også liggende MP3 på sin hjemmeside.

Linker av interesse; #1 #2 #3 #4 #5 #6 #7 #8 #9 #10

Av Tore Stemland med stor takk til Petter Pogo, Fredrik Bakkemo, Harald Lange, Anders Moe, Jon Hveding, Antiröck og Fat Molly.

Oppdatering 4 desember 05; Harald Lange er nå bosatt i Brønnøysund hvor han prøver å starte nytt band. De heter The Formfetters og truer med å spille pønk klassikere på en julejam på Cornetten i Brønnøysund 21 desember 05.

Oppdatering 25 oktober 2007; Bøyen beng skal ha jubileumskonsert i Oslo, nærmere bestemt på Gamlebyen Sang Forening og datoen er 8 desember 2007. I samme anledning blir "Kjærlig vårt hat" gjenutgitt på CD i 500 ex.

Som en liten oppdatering kan jeg jo skrive at Harald Lange har vært med i Svartlamoen hardkor i flere år i Trondheim. Se dem i aksjon på YouTube her;

Samtidig synger han i ØPK.

Møkk og St. Faen gjester Bodø 10 nov 2007 med sitt 2:20. Det er siste konsert de gjør i år da trommisen drar til mellom Amerika få dager senere og blir der til snøen smelter.

Jon Hveding spiller ennå i Manna og de skal bl.a. spille på Bodø HardCore Festival i midten av nov i år. Dere bebudete dub album ar vente på seg og i mellomtiden ryktes det at de er i full gang med album nummer to. Jon skal spille på nevnte festival i sitt gamle band PLX-15 også!!!.

Oppdatering 30 des. 07; Suksessen etter konserten 8 des., hvor de hadde innbytterbenk(!) på gitaristene, skal suksessen gjentas på Blitz 4 jan 2008. Sannsynlig line up er; Harald- sang, Silja-fele, St.Faen-gitar, Mr.Møkk-gitar, Ragnhild-bass og Monica-trommer. Kan fort bli siste konsert på Blitz før huset skal oppgraderes/oppusses.

Friday, November 26, 2004

Gjør det sjøl

I den senere tid har gjør det sjøl dukket opp i form av den nå økende interessen rundt pønk og dets mange subkulturer som f.eks. HardCore, Straight Edge, Screamo, Emo osv. Gjør det sjøl dukket først opp, i Norge i alle fall, som begrep som en del av pønken. Det å starte band, gi ut fanzine, arrangere konserter osv.

Begrepet tok Trondheimspønkerne Johnny Yen Bang tak i å lagde låten med samme navn. Den var tvunget til å bli en hit. Symbolverdien i å ha en låt man kunne identifisere seg med og samtidig kunne bruke som ekskludering av alle "streitingene" som ikke forsto den underliggende meningen med teksten er stor.

Denne symbolverdien av de tre ordene har nærmest gått som en rød tråd igjenom pønk miljøene i Norge uansett rettning og årstall. En titt i Per Ebbe Helberg sin hovedoppgave i kulturstudier ved Høgskolen i Telemark i 2004 ved tittel; Hardcore-punk - bare for den harde kjernen? Sosiale endringer i et avgrenset musikkmiljø i Norge, viser nettopp dette. Hvordan et begrep kan bestå selv om individene blir skiftet ut og fortsatt bety så mye for så mange.

Låten "Gjør det sjøl" finnes med Johnny Yen Bang på samleren 7000 riff (Arctic Records ARC 8654) lp med hefte 21 november 79, også som mc og senere på samleren Anarki og kaos (Voices of Wonder VOW 029) lp med hefte 92, også som cd. Låten finnes også som gratis MP3 her. Teksten kan leses på Åge Utnes emininte sider. Du finner den her.

Vet bare om to innspilte cover versjon av låten (finnes nok noen bootleg opptak der band gjør den som ekstra nr o.l.) og de står Sanderfinger for på deres Star Wars EP, der er den inkludert som en live versjon. Den andre står Hopalong Knut for. Knuternes versjon lå inne på P3 sin high rotation liste i desember 2005. Hvis noen vet om flere innspilte cover versjoner ta mer enn gjerne kontakt.

Av Tore Stemland med takk til Anders Moe og Einar Ellingsen.

Monday, October 25, 2004

Liliedugg

Trondheims bandet Liliedugg sto for musikk inspirert av Amerikansk punk i motsetning til de fleste andre Norske pønk bandene i fra den første bølgen (1977-82) i Norge. Dette var nok med på å skille dem ut som i første rekke et av de mere musikalsk stil sikre bandene, kombinert med karismatisk vokalist og tekster som ga rom for ettertenke og funderinger.

Bandet besto av; Besto av Gunnar Mo (gitar) Lars Olufsen (trommer) Steinar Vikan (gitar) Torgeir Vikan (bass) og Lars Vold (sang). Disse 5 fant hverandre så sent som i desember 1980 og hadde sin første øving + konsert (!!) den 18 desember 80 i følge vedleggsarket til 6). Den musikalske erfaring før dette var det smått med. Torgeir Vikan hadde gitt ut fanzinen Rockefort, men det hjalp nok ikke så mye på bass ferdighetene.

I november 81 dro de på sin første turne i lag med Wannskrækk. Senere har de gitt ut en side på en splitt live lp i lag med Wannskrækk. I ettertidens ubarmhjertige lys er nok de de eneste to pønk bandene fra Trondheim som ennå skrives med gullskrift. Synd da det var flere andre som var på nivå med disse (f.eks. Sjølmord) men slik er nå historien.

Etter en rekke konserter og en 7" ep kom de seg i 83 til finalen i Trøndersk mesterskap. Epen ble gjort med en produsent som må ha hatt gospelkor som sitt spesialfelt. Selv den misserable produseringen klarte ikke å ødelegge flere klassiske låter som burde ha vært obligatorisk på enhver norsk pønk retro samler.

De skulle senere gi ut en av de sterkeste debut lpene i Norsk rocks historie. 2) skulle opprinnelig bare være en 12" ep men når de først var i studio spilte de inn 9 låter. Legenden forteller at ingen ble enig om hvilke låter som skulle offres så det endte opp som en lp.

Etter å ha gjort to turneer i 83 og noen sporadiske konserter i 84 sa bandet takk for seg. Noen få reunion konserter har det blitt og håpet om flere lever ennå hos mange. I mellomtiden får vi la oss trøste og fylles av musikk i særklasse på det de fikk gitt ut.

Diskografi;
1) Neonråte/Livet på landet//Gal hest/Girls (Oh yeah DOG 001) 7" ps 81. Først med et meget pornografisk cover som ble trukket tilbake, deretter i et langt mere nøytralt ett. (Bildet under viser 2 utgaven)

2) Liliedugg (Oh yeah DOG 002) lp 83
3) "Neonråte" på samleren Yours truly Norwegian would (Northampton music collective) mc England 84.
4) “Six Minute War” og “Dead Body” (begge live) på samleren Bonderock (Humbug Tapes 003) mc 85 Kom i 150 nummererte eksemplarer. Begge låtene tatt opp under Norsk Rockeforbunds landsmøte i Bergen i 1983.
5) “Tortur” på samleren Knall The Album (Knallsyndikatet KS 024) mc 87
6) The Last Opera (Knall syndikatet KS 026) lp med info ark 88 (splitt utgivelse med Wannskrækk.)
7) Liliedugg/Helter skelter (Underground Records 014) 7" ps. Kom ut i 200 nr ex der 100 var på blank vinyl og 100 på gul vinyl. Alle med vedlegg. Noen få ex med annet omslag og påskrevet promo på label. (splitt utgivelse med Helter Skelter.)
8) Sannhetens voktere (Oh Yeah 95/01) cd-r 2004.
Bidraget på 3) er hentet fra 1). Hele 1) og 2) samt de fleste låtene på 6) + "Sannhetens voktere" (live 23/11-81) utgjør innholdet på 8).

Mo senere i Jiihad og Streethawks. Mo og T. Vikan senere i Morten Jørgensen og spekkhoggerne som fulgte etter spyet som randt ned fra ripa på danskebåten. Olufsen og S. Vikan senere i Helter Skelter. S. Vikan startet senere Ramalama som både var plateselskap og management. S. Vikan spilte også i Oslo bandet Lost At Sea. T. Vikan sto bak fanzina Rockefort. Han har senere spilt i lag med Paul Værlien (ex Babij jar mm) i The Wonderful World, Paul Værliens orkester og Paul`s Formula. Vold senere i Russian AmCar Club, studio musiker og filmskuespiller.

Linker av interesse; #1 #2 #3 #4 #5

Av Tore Stemland

Friday, October 22, 2004

Norgez bank

Lover å komme tilbake med historien og litt mer.

Tar med Norgez bank diskografien så blir det lettere å vite hva man har gått glipp av (eller får bekreftet at man har alt ?);
1) Life of Rian (Sånn ja records K 1375) 7" ps ep 29 november 80

2) Energi mot apati (Rocky RRMS 1111) 12" ps ep 16 oktober 81
3) "Samfunnets tjenera”, “Nøytronbomba” og "Ingen navn" på samleren Bankhjørnet (Tromsø sparebank) mc 82
4) "Springtime in Belsen" på samleren Anarki og kaos (Voice of Wonders VOW 029) lp med hefte 92, også som cd.
5) "Nordens paris" på samleren Bloodstains across Norway ( ) lp 97. Også som cd. (Bootleg)
6) “Springtime in Belsen” på samleren Springtime in Belsen (Sadist) lp 98. (Bootleg)
7) I studio 1980-82 (No Noise) cd 98 (?) i 10 eksemplarer med alt på 1), 2) og 3) samt to uutgitte studio låter.
8) Hjertesvikt A/S-Norgez bank (Requiem/Underground REQ 444/018) 7" ps med vedleggsark høst 99 i 200 nr ex (100 hvit og 100 blå vinyl).
9) Live 16 mai (No Noise) cd 00 med klistremerker og en bit av flagget Norgez bank brukte på sine konserter.
10) "Tromsø brenn" på samleren Rikets tilstand før/nå vol 1 (Svindel Records ) 2xcd i løpet av høsten 2005

Bidragene på 4), 5) og 6) er alle hentet fra 1). Bidragene på 8) er de to uutgitte låtene på 7). Bidraget på 10) er hentet fra 2).

Besto av; Alf "Alfen" Krogseth (bass) Niels Høegh (gtr) Tor Harald Jensen (trommer) og Erik Smith-Meyer (sang) på 1), mens Jensen var erstattet med Knut Nilsen (trommer) og utvidet med Tore Nergård (tangenter) på 2) og 3). Høegh og Jensen senere i Nils Hald band. Høegh og Nergård senere i No Cheese Please. Krogseth, Nilsen og Smith-Meyer senere i 666. Nergård er nå skuespiller. Nilsen senere i navnløst prosjekt som de fleste regner som tidlig utgave av Vinterhagen. Smith-Meyer senere i bl.a. Søt hevn. Er nå mest kjent som skuespiller og regissør og ansatt ved Nordland teater.

Noen linker som burde interessere de som har lest alt hittil; #1 #2 #3 (#3 er link til Norgez bank manager sin nåværende web) #4 #5 #6

Av Tore Stemland